Bondekrav fra bakvendtland

Fra industriens side må årets hovedprioritering være å redusere råvareprisene. I den omstillingsfasen man nå går inn i, må Regjeringen legge vekt på å kunne øke og målstyre budsjettoverføringene til norsk jordbruk. Videre må partene i jordbruksavtalen i større grad bidra til forutsigbarhet og markedsorientering i utformingen av rammevilkår for næringsmiddelindustrien. I tillegg må partene i jordbruksoppgjøret se hen til utviklingen i WTO-forhandlingene. Norsk landbruk må ha en struktur som tåler en fremtidig avtale.

Bondelagets rekordkrav om subsidier til jordbruket er på lengre sikt ødeleggende for hele verdikjeden. 30 milliarder kroner av det norske markedet for mat er som følge av EØS-avtalen i en internasjonal konkurranse. Selv om bøndene vil bruke subsidier for å redusere prisnivået på de norske råvarene som benyttes til å produsere disse bearbeidede produktene, vil dette samlet sett gjøre konkurransesituasjonen mer utsatt. Økte priser på basisråvarer, som melk og kjøtt, vil gi økt grensehandel, og svensk næringsmiddelindustri jubler. Eksporten til Norge er på om lag 3,5 milliarder kroner. Ifølge den svenske foreningen Livsmedelindustrien, er eksporten som følge av grensehandelen betydelig større. De understreker at grensehandelen med Norge har stor betydning for svensk jordbruk, industri og handel. Statens Jordbruksverk viser i en utredning at grensehandelen på kjøtt utgjør 30 000 tonn. Den ordnære eksporten fra Sverige er på 5 000

tonn. Innenfor ost viser utredningen en grensehandel på 4 000 tonn, mens ordinær eksport var 103 tonn. Årets jordbruksoppgjør blir nok mottatt med betydelig applaus i Sverige. Jordbruksavtalen som vedtas etter planen 15. mai, vil generelt skape større forskjeller mellom Norge og EU. Økning av subsidiene vil gjøre omstillingen for norske bønder mer krevende ved en WTO-avtale eller ytterligere reduksjon av tollvern. EU på sin side er i ferd med å gjennomføre en såkalt helsesjekk av sin landbrukspolitikk. Gjennom helsesjekken ønsker EU å gjøre deres felles jordbrukspolitikk bedre som virkemiddel for mål som miljø, distriktspolitikk og konkurransekraft. EU planlegger videre en ny reform som skal iverksettes etter 2013. «Hesten må gå foran vogna, politikken må styre», for å sitere EUs landbrukskommisær Marian Fischer Boel. Næringsmiddelindustrien må ta sin del av ansvaret, og trives i konkurranse med utenlandske aktører. Mye er kanskje mer enn før er opp til vår egen dyktighet. Men vi ville blitt enda dyktigere dersom vi var omgitt av et samfunn som stimulerte risiko, omstilling og suksess. Økt verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsmiddelindustri krever en ytterligere reform av norsk landbrukspolitikk. Her må økt konkurransekraft være en sentral del.