Nyheter
Bort med øldebatten
«Slike eksempler viser at mange folkevalgte rundt omkring i norske kommuner, ikke egentlig skjønner hva de holder på med.»
Sunt bondevett har vært et honnørord i den norske debatten, og skjønn har vært noe som politikerne bør utvise. Men på enkelte områder opptrer norske kommunepolitikere slik at det bør bety at de tar fra seg selv retten til å bruke skjønn. Alkohol er et klart eksempel.I flere tiår har øldebatten stort sett vært det eneste av en viss underholdningsverdi i ethvert kommunestyre. Utfall og skillelinjer kan være helt i det blå, men det som sjelden slår feil, er de mange merkelige argumentene som pleier å komme, ofte fra alle deler av partispekteret.
Saftige replikker og ufrivillig morsomme utspill skader ingen. Verre er det når de spesielle argumentene faktisk får gjennomslag. I Lyngdal, for eksempel, satt Senterpartiets vararepresentant William Foss på vippen da sosialpolitikerne gikk inn for å beholde ølmonopolet. ? Jeg ville gjerne gått inn for å gi butikkene sjansen til å selge øl, hadde det ikke vært for at Lidl har søkt. Jeg vil helst ikke at Lidl skal få etablere seg i Lyngdal, sa han, ifølge Farsunds Avis.Slike eksempler viser at mange folkevalgte rundt omkring i norske kommuner, ikke egentlig skjønner hva de holder på med. Det står alle fritt å mene at det er en vederstyggelighet at Lidl etablerer seg, selv om eventuelle kommuner som driver klar forskjellsbehandling, kan måtte svare for det i ettertid. Men å gå inn for å svekke alle de andre butikkene i en kommune fordi man ikke liker den nye konkurrenten deres, det er rett og slett fjollete.
HSH har skrevet til Sosialdepartementet og trukket frem en serie andre eksempler på kommuner som ikke er voksne for å håndtere alkoholsaker: De krever at butikkene skal kjøpe fra de leverandørene som kommunen foretrekker, de vil bare gi bevilling til butikker som forplikter seg til ikke å selge rusbrus, de vil ha ekstra avgifter for å få igjen inntektene som forsvinner når ølmonopolet blir borte, eller de presser ned ølprisen til egne arrangement for så å anmelde butikken for å selge ølet for billig.En rekke eksempler viser at kommunepolitikerne ikke klarer å utvise det skjønnet de er ment å bruke. Kanskje det er like godt å fastsette et klart regelverk en gang for alle: Å si klart hva som kreves for å få en alkoholbevilling, at alle som fyller kravene, får selge øl og rusbrus, og hva det betyr å bryte vilkårene eller ikke oppfylle kravene lenger. Klart, forutsigbart, rettferdig og ikke konkurransevridende. Og ikke minst: Kjemisk fritt for tullprat.
