Nyheter

Bransjekultur og -ukultur

«Statusen som «viktig sak» varer ikke mange dager, og det dårlige inntrykket som er skapt, er glemt lenge før de forskjellige granskningene av bransjen er ferdige.»

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 13.02.2005 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

De siste ukene har dagligvarebransjen fått hardere medfart i mediene enn kanskje noen gang tidligere. For den uinnvidde avisleser fremstår både handel og industri som en halvkorrupt forsamling av pengegriske skurker som ikke skyr noe middel for å skaffe mer penger til selskapene sine og seg selv personlig.

Selvsagt er det et godt stykke fra sannheten, det inntrykket mange sitter igjen med etter å ha lest aviser, hørt radio og sett nyhetssendinger og debatter på fjernsyn. Og heldigvis for bransjen er mediebrukernes oppmerksomhet kortvarig. Det er ikke mange dagene dette regnes som en «viktig sak», og det dårlige inntrykket som er skapt, er glemt lenge før de forskjellige granskningene av bransjen er ferdige.

Det er mange lærdommer å trekke etter flere ukers mediejippo. Her er noen av dem:For det første: Når riksmedier bruker stor plass på å sette sammen mer eller mindre kjente fakta, kan det bli en stor sak selv om den inneholder lite nytt for den som følger med.For det andre: Ærlighet varer lengst. Norsk gravejournalistikk omfatter riktignok en rekke oppslag som ikke er like sensasjonelle som redaksjonene gjerne vil fremstille dem, men samtidig finnes det så mange dyktige og iherdige journalister at den som har noe å skjule, løper stor risiko for å bli avslørt.For det tredje: Det er ingen god idé å kaste stein når man sitter i glasshus ? eller når det er den minste risiko for at man kan bli oppfattet slik. Når Tine-sjef Jan Ove Holmen fremstår som en av industriens fremste kritikere av ukultur i handelen, står han ekstra utsatt til den dagen det antydes tvilsom praksis i hans eget konsern, bare for å nevne ett konkret eksempel.Og for det fjerde: Handelen trenger et sterkt, samlende og troverdig talerør. Når slike saker dukker opp, bør kjedene overlate debatten til et handlekraftig HSH så sant det lar seg gjøre. Prestisjen bør legges til side: Konkurrentene i handelen må la en felles organisasjon ta seg av felles saker. Også Coop bør legge gamle prinsipper til side og slå seg sammen med resten av handelen i et organ som kan tale hele handelens sak (les: HSH).

Granskningene fra Konkurransetilsynet, Veritas og alle andre som skal finne ut av hva som har skjedd, vil nok ikke finne brått så mye galt som presseoppslagene har tydet på. Men når den tid kommer, er alle skandelene glemt og spalteplassen kommer til å bli langt mindre.

nyheter