Nyheter
Byråkratiet snubla i Ringeriks
Kombinasjonen landbruksbyråkrati og finjuss har festet grepet om de nye ordningene for beskyttelsesmerking. Nå må politikerne på banen før den norske varianten av opprinnelsesbeskyttelse kun blir sysselsettingstiltak for jurister.
Næringa har hatt store forhåpninger til matsatsing og næringsutvikling gjennom de nye merkeordningene. Mangfoldet skulle sikres gjennom tradisjonelle eller særegne kvalitetsprodukter som endelig kan beskyttes mot kopiering. Samtidig skal opprinnelige betegnelser kunne tas tilbake. Et eksempel er Ringerikspotet. Til nå er resultatet magert. Erfaringene med byråkratiet vil neppe bidra til å lokke fram nye søknader. Ringeriksert er eneste godkjente siden oppstart i 2002. Det er vel ikke annet å forvente. Et byråkrati som er skrudd sammen for å lage regulerings-forskrifter og kun vurdere juridiske prinsipper, vil ha vansker med å jobbe innenfor rammen av nytenkning i norsk næringspolitikk.
I EU slår man enkelt fast i formålsparagrafen at dette dreier seg om et virkemiddel for distrikts- og næringsutvikling. I Norge klarte byråkratiet alt ved innføring av ordningene å gjemme og glemme formålet ved kun å ta det inn i forarbeidene.
Og så til Ringerikeserter og -poteter der de siste ble avslått av Mattilsynet: Det er få faglige argumenter som er forskjellige mellom erta og poteta, annet enn at det finnes næringsinteresser utenfor opprinnelsesområdet for potetens del. I
Astrid Nørsterud, Brander AS
EU beskytter man det opprinnelige området og reduserer interessekonfliktene ved å lage overgangsordninger og bistå til å løse konflikter - politisk i stedet for juridisk.
I avslagsbrevet gjemmer Mattilsynet seg bak merkeforskrifter og potetforskrifter, som om regulering på dette detaljnivået er hellig for all fremtid! De nevner ikke at det finnes dispensasjonsmuligheter, men presser nye produktutviklingsmuligheter inn i gammelt firkantet tankegods og stopper i realiteten kommersialisering eller ivaretakelse av særegne og tradisjonelle produkter. Jurist-maten som kan skapes rundt de nye beskyttelsesforskriftene, er ubegrenset. Vel å merke dersom ikke formålet blir presisert av politikerne nå ved oppstart. Det er nå ingen andre enn politikerne som kan få merkeordningen på rett kjør igjen. De må poengtere formålet med ordningene, at virkemidler for å redusere interessekonflikter skal benyttes på et tidlig stadium, at dispensasjonsmuligheter skal brukes. Nytenkning og næringsutvikling må hele tiden være innfallsvinkelen, og man må politisk tørre gå inn i problemstillingene knyttet til norsk reguleringspolitikk. Ordningene er laget nettopp for å trekke grenser og rydde i næringsinteresser, slik at det blir «ekte kvalitet». Kvalitet og merkevarebygging avgjøres først og fremst i hodet, - selvsagt skal Ringerikspotet komme fra Ringerike i framtiden, slik den gjorde når den fikk sitt omdømme.
