Nyheter

Dagligvarer for 200 milliarder

Vi har ikke veldig god bransjestatistikk for dagligvarebransjen i Norge. En ting er statistisk å måle omsetning, noe helt annet er selve definisjonene på hva vi snakker om. Hva er dagligvarer som produkter?

Redaksjonen

Publisert 18.02.2002 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Produkter som tjener til daglige behov innen mat, nytelse, personlig pleie og stell av hjemmet? Dagligvareprodukter er vel dagligvareprodukter uavhengig av hvilken kanal de bruker for å nå sluttbrukeren? En alminnelig hudkrem er vel dagligvare enten den blir solgt i dagligvarebutikk, parfymeri eller apotek? Apotekomsetningen av ikke reseptpliktige varer er bortimot 2 mrd pr år. For en barnefamilie er fluortabletter ikke mindre dagligvareprodukt enn tannpasta. Trikkebilletter er ikke dagligvarer om de er aldri så daglig i bruk. Men mobiltelefonkort er en klar dagligvare i dag, og vi snakker om 2 mrd pr år og omsetningen øker raskt.

Vin er fortsatt en faghandelsvare i Norge, men det er bare fordi vi fortsatt har monopol på detaljistomsetning. Som storhusholdningsprodukt er både vin og sprit normale produkter med aktive leverandører og merkevarerepresentanter i markedet. Vi snakker om totalt ca 7 mrd i omsetning.

Noe av definisjonen på faghandel er at den har kompetanse og fagfolk helt frem til sluttbruker, som kan få råd om valg og bruk av produkt. Mange faghandelskjeder er tro mot dette kravet, men ikke alle. Når det ikke finns folk som kan gi oss kvalifiserte råd i butikken, er det i realiteten en dagligvarebutikk vi snakker om. Jeg har på følelsen at f.eks. helsekostbutikker ikke helt klarer denne utfordringen. Helsekostbutikkene nærmer seg 2 mrd i omsetning, også her snakker om et raskt voksende bransjesegment.

Storhusholdning og servicehandel er i ferd med å få fornuftige definisjoner. Jeg regner storhusholdning som en del av dagligvarebransjen, selv om dagligvarekanalen er forskjellig fra storhusholdning- og servicekanalen.

Arild Andhøy har i mange år vært en pådriver for bedre definisjoner, analyser og statistiske beskrivelser av bransjen. Han la nylig fram nye og interessante tall som representerer et betydelig fremskritt i beskrivelsen av storhusholdning og servicehandel.

Han sier at samlet dagligvareforbruk kjøpt i butikker og spist på ulike serveringssteder er på 160 mrd kr (inkl moms, ekskl vin/brennevin). 66% av dette går gjennom dagligvare- og andre matbutikker. 22% går gjennom tradisjonell storhusholdning i betydningen horeca; hotell, restaurant, kantine og institusjonskjøkken. De resterende 12% går gjennom servicehandel, dvs kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner.

Dersom vi til de 160 milliardene legger relevante tall for vin/sprit, apotek, mobilkort og helsekost, så kommer vi opp i 175 milliarder. Det er ikke vanskelig å dra med seg annen dagligvare-nær faghandel og peke mot de 200 milliarder kroner. Det er selvfølgelig morsomt for en dagligvaremann å summere store tall. Det er imidlertid et dypere poeng. En rekke markedssegmenter som har ligget i periferien av bransjen, er nå i ferd med å «liberaliseres» eller «normaliseres». Dette er segmenter som «roper på» dagligvarekompetanse, og det er sektorer som kan bidra til volum i logistikk så vel som i butikk, og i det ligger synergier både i vareflyt så vel som i salg om markedsføring.

Dagligvarenær faghandel, storhusholdning og servicehandel er dynamiske segmenter, har sterkere vekst og bedre marginer og potensial for høyere lønnsomhet og verdiskapning enn den tradisjonelle dagligvarekanalen. Det moderne menneskets nye behov kommer til utrykk i disse segmentene. Her ligger det drivkrefter som kan bli motor for dagligvarebransjen i årene som kommer. I dag snakker vi ofte om en bransje på 100 milliarder, det er bl.a. lettvint når du regner prosent. Det er min spådom at vi om få år snakker om en bransje ikke på 100, men på 200 milliarder.

nyheter