Nyheter
Debatt: Bombe i landbrukspolit
Landbrukspolitikk i Norge må jo være et fagfelt for spesielt interesserte, som er uten evne til å se sammenhengen eller konsekvenser. Eller i det minste ikke vil se dem. Hele næringen ser ut til å sitte til halsen i et system som fjerner enhver mulighet til effektiv og rasjonell drift.
Dessuten bruker næringen mye av sin tid til å rakke ned på produsenter, eller kolleger om man vil, i andre land. Disse fremstilles som kjeltringer som bare vil oss vondt. Med farlig mat, fulle av bakterier, GMO, kunstige hormoner og sprøytemidler. Det sier mer om norske bønder, enn om deres utenlandske brødre.
Det ville kanskje være en fordel å vende blikket innover i første omgang. Norge er et av verdens rikeste land. Likevel er det en lønnsom forretning å smugle mat i form av basisråvarer, hovedsakelig kjøtt og fjørfe, inn i landet. Det gjøres til dels av organiserte ligaer, men det store volumet kommer via «husholdningssmugling» fra titusenvis av grensehandlere som nekter å la seg flå av norske politikere og landbruksbyråkrater. Man stemmer med bilen. Overproduksjonen øker og kjøttprisene faller. Men grunnleggende strukturelle grep for å omforme landbruket glimrer med sitt fravær.
Bygdene må jo befolkes, må vite. Enda knappheten på arbeidskraft i sentrale strøk er påtagelig. Og så kulturlandskapet da! Vakkert, ikke sant? Joda, men det fremstilles jo som om alternativet er en nasjonal katastrofe. Men slik er det jo ikke. Det er at jordene gror igjen med god, gammeldags, velprøvet og velkjent NATUR! Stedegne trær og busker, blomster og kratt. Som store deler av landet fra før av er dekket med. Uten at noen har forlangt at det skal lages kulturlandskap av det også, fordi det er så mye penere å se på!
Det er et naturgitt faktum at landbruk i Norge, av klimatiske grunner, kun kan drives i friluft i deler av året. Hvordan kornproduksjon, selv i stor skala, kan bli noe annet enn deltids-sysselsetting, er meg en gåte. Uten alternativt arbeid må jo liggesår være den mest utbredte yrkessykdom blant norske kornbønder!Den gjennomsnittlige melkebonden i Norge har 14-15 kyr, samt ungdyr. Og det blir vel et par årsverk, antar jeg.I land «det er naturlig å sammenligne seg med» er ikke 50-70 kuer på et familiebruk noe særsyn. Hvor mange årsverk blir det? Mellom 8 og 10? Merkelig at de finner seg i å arbeide 24 timer i døgnet. Godt og vel. Kanskje de ikke vet bedre, stakkars.
I Aftenposten lørdag 26.02 kunne vi lese om norske bønder i Østfold som kjøper og leier store landbruksarealer i Sverige, fordi de ønsker å være bønder. Satse stort og drive effektivt. Åpenbart fordi dagens teknologi medgir mulighet for å drive både 2000 og 3000 mål uten problemer. Dessuten er det sannsynligvis lønnsomt. Og en umulighet i Norge, slik priser og rammevilkår forøvrig er lagt. Bøndene flykter til EU, dvs. de som har mulighet til det. Snakk om nederlag for landbruket, som var den sterkeste motstander av norsk EU-medlemskap!
EU har, gjennom svensk EU-medlemskap, lagt en bombe i det norske særavgiftssystemet (alkohol og tobakk). Det ligger også en i landbrukspolitikken, enten vi liker det eller ikke. Vi kan ikke bare stenge grensene, eller late som vi ikke ser det. Dominoeffekten er i ferd med å treffe oss med full kraft!Kanskje det ville være en idé å se om vårt hus. All omstilling er vanskelig. Men det blir atskillig verre å la det være.
Landbruket, slik romantikerne vil ha det, er dødt. Nå er det effektiv matproduksjon som gjelder. Hvis noen kan påvise hvorfor det må være dyrere å produsere i Norge enn i Sverige, så la oss få fakta på bordet. Og gjøre noe med dem. Det er å ta utfordringene på strak arm!
