Nyheter
Debatt: Priser på grøntvarene
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserte i midten av september, en rapport om matpriser i perioden 1980-2000. Rapporten behandler i hovedsak prisutviklingen på matvarer generelt, meierivarer, melk, kjøtt, kylling og egg. Grøntvarene er bare inne på detaljistnivå ved konsumprisindeksen uten at man har tatt for seg prisutviklingen på engros- og produsentnivå.
I rapportens innledning sies det blant annet:Rapporten inneholder ikke prisutviklingen på engros- og produsentnivå for frukt og grønnsaker. Prisbildet for disse varene er mer komplisert, bl.a. fordi det er en større blanding av norske og importerte varer, og at fordelingen for noen varer varierer gjennom året. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med prisutviklingen for frukt og grønnsaker.
Store variasjonerDet er riktig som det har fremkommet i pressen at prisstigningen for grøntvarene i følge konsumprisindeksen har vært 55 % på detaljistnivå de siste ti årene fra 1990-1999. I samme periode har konsumprisindeksen generelt økt med 22 % og matvarer og alkoholfrie drikkevarer har økt generelt med 20 %. Varegruppen på grøntsektoren omfatter fersk frukt, ferske grønnsaker, og diverse frukt og grønnsaker. Den siste gruppen omfatter tørket frukt, hermetisert frukt og grønnsaker og dypfryste grønnsaker.Underlagsmaterialet for konsumprisindeksen som ikke er publisert i rapporten viser store variasjoner i prisstigningen for grøntvarene på detaljistnivå de 10 siste årene 1990-1999:
Poteter løs vekt, kg + 77 % Poteter pakket 2,5 kg + 56 %Løk kg + 57 % Appelsiner kg + 44 %Bananer kg +/- 0 %
Bare disse enkeltproduktene har fullstendige data fra SSB i perioden 1990-1999.I samme periode har vi grunn til å tro at importpriser/norske produsentpriser har hatt en om lag tilsvarende prisøkning som detaljistprisene.For bananer og appelsiner viser det seg at importprisene har steget mer enn utsalgsprisen. Det betyr at grossister og butikker i den aktuelle perioden for disse produkter har brukt lavere marginer på tross av en generell kostnadsøkning.
Omlegging av importvernetÅrsaken til prisstigningen på grøntsektoren er å finne i den omlegging vi hadde i importvernet i 1994 som følge av GATT/WTO avtalen. Importvernet ble da omlagt fra et kvalitativt vern med importforbud og kvoter, til en fri import basert på nye og til dels meget høye tollsatser for enkelte varer. Deklarert toll har fra 1994 fram til utgangen av 1999 økt fra 15,3 millioner i 1994 til 195 millioner kroner i 1999. Det siste tallet er hentet fra Statens Kornforretnings egen oversikt. Den store prisøkningen vi har fått i siste halvdel av 90-årene skyldes etter vår oppfatning, i hovedsak økt toll og økte avgifter. Endring i mulighetene til å importere produkter hele året har gjort at det importeres til dels store mengder med høy toll av enkelte varer i perioder hvor det før 1994 var importforbud eller lisenser i form av importtillatelser. Det gir høyere priser, men bedre vareutvalg for forbruker. Videre har vi hatt en økning av en av spesialavgiftene som kommer i tillegg til tollen. Økningen i toll fra EU har vært dramatisk fra 1994 nivå til dagens nivå målt på produktnivå pr. kg for varer som både importeres og dyrkes i Norge.
1994 2000Potet kr 0,04 kr 2,17Tomat kr 1,00 kr 11,21Slangeagurk kr 0,40 kr 7,34Salat kr 0,40 161 % av verdiEpler kr 0,25 kr 4,83Pærer kr 0,30 kr 4,41Reddik kr 0,80 kr 19,36Kruspersille kr 0,80 kr 35,01
Vi har valgt å sammenligne tollsatsene på det høyeste nivået selv om mange av tollsatsene også nå varierer voldsomt over året fra å være null til opptil nivåene som er nevnt her. Det er i perioder med høy toll at virkningene er dramatiske for prisnivå til forbruker. Ut fra tallene kunne en lett tro at man ville fått et gigantisk prishopp fra 1994 til 1995. Det var ikke tilfellet fordi markedet gradvis er blitt endret gjennom en markedsutvikling. Gradvis oppdager forbrukerne at man kan få kjøpt langt flere varianter enn det som var tilfelle før. Eksempler på dette er mange. Bakepoteter som fås nå i minst fem størrelsesvarianter fra Storbritannia, mens vi tidligere bare hadde en størrelsesvariant fra norsk produksjon. Tomatsortimentet er kraftig utvidet med klasetomater, bifftomater, cocktail tomater og cherry tomater. For epler har vi hatt en tilsvarende endring hvor tofargede epler har blitt introdusert. Importen av pærer har økt sterkt i den norske sesongen. Når utgjør importpærene vanligvis mellom 80 - 88 % av det som blir solgt i den norske sesongen, på tross av full tollbelastning. Det økte mangfoldet hilser vi velkommen, men nisjeprodukter koster ofte mer i utgangspunktet. Skal vi i tillegg ha de i markedet året rundt, også i perioder med høy toll, så reflekteres det i prisnivå.
Høy importandelGrøntproduktene skiller seg ut fra andre matvarer ved den høye importandelen. For frukt er den ca. 95 %, grønnsaker ca. 40 % og matpoteter ca. 16 %. Disse tallene varierer noe med avlingsnivå i Norge det enkelte år. Tallene omfatter bare den kommersielle delen av markedet, ikke privat hageproduksjon som er betydelig for noen produkter i Norge. Høy tollbelastning i perioder gir flere merkverdige utslag. For nypoteter opplever vi at nesten 60 % av marginene er toll, avgifter og merverdiavgift på betydelige kvanta i en periode på forsommeren hvor det norske markedet er helt avhengig av import. Det samme gjør seg gjeldende for salat i perioder. Ved knapp markedsdekning i den norske tomatsesongen, hender det at pris på importtomater + toll er over den norske engrosprisen. Det er liten aksept på å betale mer for importen enn norsk vare i den norske sesongen i butikkleddet og på storhusholdningssektoren. Importtomater må derfor periodevis selges under kostpris og dermed med tap for grossistleddet.
Fremtidens prisutvikling?Hva kan vi så vente oss av prisutviklingen i fremtiden? Det er avhengig av mange forhold knyttet til utviklingen i rammevilkårene som blir gitt grøntbransjen i Norge. I denne sammenheng har norske myndigheter et særlig ansvar. Et virkemiddel er reduksjon av momsen som vi har foreslått sammen med en rekke andre organisasjoner. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har vært en sterk forkjemper for nettopp dette. Det er grunn til bekymring når det gjelder en rekke andre forhold. Over tid har en rekke spesialavgifter økt i et aksellerende tempo. Det gjelder næringsmiddelavgiften som har økt fra 0,25 % til 0,82 % de siste 12 år. Det gjelder forskningsavgiften på 0,3 % hvor dette taket foreslås opphevet. Det gjelder kontrollavgiften som gikk opp fra 0,8 % til 1,8 % 1. juli d.å. Isolert sett er formålene som disse avgiftene går til gode; matvaresikkerhet, forskning og kontroll med plantehelsen er viktig, men i sum blir det for mye. Samlet har disse avgiftene over relativt kort tid økt fra 1,35 % til antagelig over 3 % ved kommende årsskiftet.
Savner helhetVi er videre sterkt bekymret for at en endring av administrasjonen av tollsatsene for salat vil bidra til en sterk økning av prisnivået for nettopp den produktgruppen. Det kan bidra til å gjøre våre fargerike og ernæringsriktige produkter mindre tilgjengelig i butikker og på tallerken i storhusholdningen, fordi prisnivået rett og slett blir for høyt i perioder. Det vil svekke mulighetene for å få til en vekst for salatproduktene. Bekvemmelighetsproduktene som vi har fått i form av ferdigkuttede salater de siste årene vil i perioder lide sterkt av for høye priser. Hele prissituasjonen for grøntvarene skriker på en større helhet fra myndighetenes side. Vi venter spent på et bidrag i den sammenheng. Økt konsum av grøntvarer er god forebyggende helse. Hvis vi gjennom det vi spiser klarer å holde oss friskere, vil det helt sikkert vise seg igjen i helse- og sosialbudsjettene.I 1994 ved omlegging av importvernet fra kvalitativt importvern til et tollbasert importvern var det en uttrykkelig forbrukspolitisk forutsetning at det ikke skulle gjøre matvarene dyrere. Når vi nå kan konstatere at nettopp det har skjedd, er det helt åpenbart at de politiske myndigheter må ta ansvaret for at nettopp deres egen politikk ikke har ført frem.