Den nye tid

EU vil i løpet av de nærmeste år bli utvidet med en rekke land ? særlig østeuropeiske. Viljen til en felles fremtid i fred og fremgang vokser for å møte den utfordring og mulighet som globaliseringen medfører for Europa.

Globaliseringen er en realitet og en prosess. Forandringene kommer, den største risiko er ikke endringene men stagnasjon. Hvert land bestemmer om de om 10 år vil ligge foran eller bak i den konkurransen som vil finne sted dem imellom. En vesentlig del av grunnlaget for de nye rammebetingelsene vil bli utviklet innen Verdens Handelsorganisasjon basert på den nylig vedtatte ministererklæring.

På lang sikt skal det etableres et rettferdig og markedsorientert handelssystem innen landbruk gjennom et program for fundamental reform. De 144 medlemslandene, herunder nylig også Folkerepublikken Kina, binder seg til omfattende forhandlinger for å oppnå dette.

Innen dette bildet posisjonerer både matforedlingsindustrien og dagligvarehandelen seg. Det siste og et ganske tydelig eksempel er at forbrukersamvirkene i Norge, Sverige og Danmark fra innledningen av 2002 startet å arbeide under sin felles paraply som er det svenskregistrerte aksjeselskapet COOP Norden AB. Denne sammenslåingen har fått mye oppmerksomhet i media og er basert på ønsket om omfattende synergier i innkjøp, drift og markedsføring. Dermed regner disse aktører med å kunne forbedre sine årsresultater.

Like før jul ble nesten 1 side i Aftenposten viet fusjonen. Det skjedde på en måte som etter hvert er mer og mer karakteristisk for norske media symbolisert ved overskriften «Matgigant dikterer Tine». Det betyr at meieriene Arla og Tine må samarbeide for etter hvert å kunne produsere Coop-ost, Coop-yoghurt og andre spesialvarer. I så fall vil meieriindustrien også i Norge måtte bidra til virkeliggjørelse av målet om at nærmere 30% av utvalget i Coops butikker, både nasjonalt og nordisk skal være egne merker.

Men det var NorgesGruppen, landets største dagligvare handelsgruppe, som var tidligst ute med å bidra til reell konkurranseretting av den monopolpregede meieriindustrien i Norge. I slutten av september i fjor ble det offentlig kjent at gruppen hadde inngått en avtale med Q-meieriene om distribusjon av deres flytende produkter i hele Sør-Norge ut fra at Bama distribuerer melken gjennom sitt apparat. Konkurranse på meierisiden er politisk ønsket i Norge. Ett resultat kan bli at et slikt aktivisert marked bidrar til å snu den negative trenden for melkesalget. En annen konsekvens kan være at produktutviklingen forbedres på meierisiden.

NorgesGruppen samarbeider med finske Tuko, svenske Axfood og danske SuperGros bl.a. om felles nordiske innkjøp for de varegrupper hvor det er aktuelt. Stor internasjonal aktivitet skjer ikke minst gjennom det internasjonale system Hakon Gruppen er en del av. Budskapet her er at gruppene i dagligvarehandelen tilpasser seg den nye konkurransesituasjonen. De følger dermed opp den trenden som er skapt først og fremst av internasjonal og nordisk dagligvareindustri i retning av å etablere bredere markeder.

Vi har notert at Konkurransetilsynet synes tilfreds med konkurransesituasjonen mellom gruppene i norsk dagligvarehandel og at denne konkurransen er virksom. Vi håper den nye landbruksminister Lars Sponheim vil innse at virksom konkurranse i hele verdikjeden er det som først og fremst kan bidra til kvalitet og mangfold. Glem ikke at forbrukerne i dag har valgfrihet mellom lavprisbutikker og rikholdige fullsortimentsbutikker.