Nyheter
Den utvidede dagligvarebutikk
Butikken har for lengst blitt postkontor. Det er bare to år siden det ble åpnet for en slik uvikling. I dag er det naturlig, den gang var det svært kontroversielt. I løpet av de to årene er halvparten av postkontorene borte, mange kommuner er helt uten eget postkontor. Men dagligvarebutikken er der og dekker behovet på en utmerket måte.
Den nye løsningen er bedre for alle parter, postverket kutter kostnader, forbrukeren får lenger åpningstider og mer serviceinnstilt personell og butikkene trekker flere kunder som gir større kundegrunnlag og omsetning.
Handelsbladet FK brakte nylig en reportasje fra Narvesenkiosken ved Moss jernbanestasjon. Kiosken har i løpet av en prøveperiode solgt mer togbilletter enn stasjonens eget billettutsalg. Personalet på Narvesenkiosken understreker at det er interessant å kunne selge hele «øyeblikkspakken» under ett til de reisende: billett, lesestoff, reisemat og -drikke.I bransjen har vi lenge snakket om vekstsektoren «convenience» eller servicehandel. Konsumklar mat og impulsprodukter innen armlengdes avstand for det beitende menneske. Dette er konsepter som gir viktige bidrag til utvikling av større forbrukernytte og markedsvekst i dagligvarebransjen. Togbillett hos Narvesen er et nytt og riktig skritt videre i denne utviklingen. Det er interessant, men ikke overraskende, at billettsalget går så bra. De samme argumentene som for posten er der. Bedre løsninger for alle parter. Vi som er faste kunder av Oslo Sporveier vet dessuten at det er lenge siden kvartalskortet ble solgt gjennom andre enn Narvesenkiosken. Velkommen etter, NSB! Oslo Sporveier selger også gjennom billettautomater, men det siste er at du kan abonnere på trikkebilletten, få den tilsendt i postkassen og betale over nettbanken.
Post, i alle fall pakkepost, er en tjeneste som innebærer fysisk transport. Billetter, derimot, er kun informasjon, som kan ta digital form. Det gjelder billetter til tog, trikk, buss, konsert, kino eller fly. I tillegg kommer produkter som lotto og tipping, mobilringetid og annet. Alt dette er i realiteten informasjon som kommer til å bevege seg ut av butikken og over på folks PC-er etter hvert. Bare for kunder og leverandører der tilliten til betaling og levering mangler, vil det fortsatt være behov for at billetten eller «kvitteringen» løses ut i butikken.
Samlet finnes det altså en rekke informasjonsprodukter som i dag er i vekst og som bidrar med økende lønnsomhet til butikkene. Dette vil fortsette i en overgangsperiode. Hvor lenge vil denne perioden vare? De fleste husker IT-boomen på børsen for noen år siden. Både B2B og B2C kommer sakte, men sikkert. I dag vet vi at prosessene tar lang tid. Kanskje må det gå en generasjon før alle er forbrukere foretrekker internett der det er mest praktisk. E-business kommer ikke til å «slå ut» tradisjonell virksomhet, men vil supplere med en betydelig andel.
Vi ser konturene av den utvidede dagligvarebutikk, der kiosker og butikker, særlig de som ikke ligger i kjøpesentre, kombinerer tradisjonell dagligvareflytting med mer og mer informasjonsbaserte tjenester, gjerne i kombinasjon med servicehandelsprodukter.Dette er interessant for hele bransjen, også for merkevareleverandørene. Trivialisering gjennom butikker som bare satser på pris, økende «private labels»-andel og begrenset varesortiment er et potensielt problem. Det trengs liv og appell i butikkene for å skape vekst. Billettsalg og andre informasjonsbaserte produkter er et viktig bidrag til slik vekst. Nettet tar etter hvert over, men aldri helt. Og det tar lang tid.
