Nyheter

- Dette merket er ulovlig

KLIMASPOR: Verdens første klimamerke på maten ville vært forbudt å bruke i Norge, hevder Miljømerking-sjef Alvhild Hedstein. I stedet for å oppgi CO2-utslipp på emballasjen, foretrekker hun et «godkjent»-stempel som del av sitt eget Svanemerke.

Publisert Sist oppdatert

- Dette merket er å lure meg, sier hun om merkingen fra Carbon Trust i Storbritannia, som forteller hvor store klimagass-utslipp et produkt har ført til hele veien fra råvare til søppeldunk. - Tallet finnes ikke! erklærer Hedstein.

Teknologirådet er i god gang med arbeidet for å vurdere hvordan klimavirkningene av maten kan reduseres uten at folk må slutte å spise, og om klimamerking av matvarer er veien å gå. Det er det absolutt, ifølge Euan Murray i Carbon Trust.

- I fjor hjalp vi 5 000 organisasjoner og enheter å spare 4,6 millioner tonn CO2-utslipp, sier han. Det er mer enn en by på størrelse med Oslo slipper ut.

Unøyaktig tall

Alvhild Hedstein er uenig. Hun viser til at det aldri er mulig å få til et eksakt tall for et produkt med råvarer fra landbruket, der utslippene vil variere fra gård til gård og fra år til år etter alt fra nedbørsmengde til gjødselbruk.

De tre første produktene som tester ut merkingen - potetchips, sjampo og smoothier - oppgir utslippene i gram CO2-ekvivalenter per enhet av produktet. - Når man gir så eksakt informasjon, så må det være dokumentert. Men det virkelige tallet vil variere. Et slikt merke er ulovlig, sier Alvhild Hedstein.

Kunden leser ikke

Hun er dessuten sterkt kritisk til et så detaljert merke på maten. - Kunden står ikke i butikken og studerer. Kunden bruker veldig kort tid i kjøpsøyeblikket, sier hun.

I stedet for et eget klimamerke, åpner Hedstein for å ta inn lave klimagassutslipp som et kriterium for å få Svanemerket, og for at dagens miljømerker (Svanen og Blomsten) kan tas i bruk på matvarer.

Svein Guldal i Landbrukets energi- og klimautvalg stiller seg bak skepsisen til enda et merke.

- Jeg bruker ikke mye tid på å lese varedeklarasjonen når jeg handler på min lokale Coop Prix, sier han. - På 1960-tallet, da husmoren var hjemmeværende, da hadde man tid til å lese. Slik er det ikke nå, mener Guldal.

- Matkasting er verst

Professor Karl Georg Høyer ved Høgskolen i Oslo mener også at et merke ikke er løsningen. - Det største problemet med matens klimautslipp er ikke produksjonen, men den ineffektive bruken. Forbrukerne kaster store mengder verdifull mat, sier han.

Euan Murray i Carbon Trust, som står bak det britiske merket, har andre erfaringer enn de norske skeptikerne.

- Forbrukerne stiller spørsmål og krever bedre informasjon. 67 prosent av forbrukerne sier at det er mer sannsynlig at de vi kjøpe mat som setter mindre klimaspor. Dessuten har alle som arbeider med oss, forpliktet seg til å redusere utslippene i løpet av to år, forteller Murray.

Powered by Labrador CMS