Dominans versus konkurranse

«Denne industrien preges generelt av høy markedskonsentrasjon og relativt sterke merkevareleverandører. Nærliggende eksempler er landbrukssamvirkene som bare i liten grad møter konkurranse. Selv om produktmarkedene må analyseres konkret i hver sak, fastslås det i rapporten at flere leverandører som opererer på det norske dagligvaremarkedet, har så høye markedsandeler at de vil anses som dominerende innenfor sine produktmarkeder. Fordi det er på leverandørsiden i det norske dagligvaremarkedet vi iflg. tilsynsrapporten, finner dominerende foretak, vil konkurransemyndighetene deretter (i rapporten) konsentrere oppmerksomheten om dominerende leverandørers mulige misbruk av dominerende stilling.»

Dette stemmer godt med Konkurransetilsynets egen årsrapport for 2004 hvor det i første og største del er fokusert på manglende konkurranse i landbrukssektoren utfra landbrukspolitiske målsettinger og på at «Konkurransen i markedet for videreforedling er i dag sterkt begrenset.» Det heter i samme årsrapport at «grossist- og detaljistmarkedet preges av konkurransen mellom de fire paraplykjedene .. og senest også fra Lidl». Det refereres en uttalelse fra stjernekokk Bent Stiansen som «berømmer særlig NorgesGruppen for å ha satset på et bredt utvalg av gode produkter i sine hyller og mener generelt sett at det er blitt mye hyggeligere å handle i matbutikkene de siste fem årene. Også de andre kjedene kommer etter, det synes jeg er bra.»

Som vi alle, også som forbrukere, lett kan konstatere, er vareutvalget i norske dagligvarebutikker sterkt forbedret. I en situasjon der butikker som Ica Maxi på Sjølyst, Meny Champion på Vollebekk og Jacobs på Holtet er åpnet, skal det godt gjøres ikke å se den utviklingen. I tillegg til det vi, også utenfor Oslo, egenhendig kan

se og føle i de bugnende nye dagligvarebutikkene, er det åpenbart for markedsobservatører at det gjennom Lidls rotslåing i Norge, er kommet en ny storetablering i dagligvarehandelen. Sett som konsern er Lidl den langt største gruppering, selv om de foreløpig har liten markedsandel i Norge.

Det ble våren 2005 publisert flere undersøkelser om befolkning og matfakta som Norsk Landbrukssamvirke står bak. Endel av dette er en faktaundersøkelse basert på produktopptelling i sammenlignbare butikker, som viser at utvalget av mat er omtrent det samme i norske butikker som i europeiske naboland. Ellers fremgår av undersøkelsene at åtte av ti nordmenn er godt fornøyd med utvalget av norskprodusert mat. Videre er det nødvendig å registrere at sortimentsbredden i både norske bred- og smalsortimentsbutikker er betydelig utvidet de siste år. Forbrukerne har fått mye større valgmulighet. Dette er konsekvensen av styrking av den virksomme konkurranse tilsynet fastslo forelå allerede i sin rapport fra år 2000.

Dagligvarehandelens arbeid med produktivitetsøkning har hatt positive virkninger for prisene til forbruker, men man må ikke glemme at langt største del av pris til forbruker stammer fra foregående ledd i verdikjeden hvor det er en rekke konkurransebegrensninger og dominerende

aktører. Prisene mellom dagligvarekjedene varierer kraftig over tid, noe som anskueliggjøres tydelig for all verden gjennom blant annet VGs prisbørs, enten man liker den eller ei, og vi vil

tro også gjennom den prisovervåkning Sifo/Konkurransetilsynet driver. Markedsandelen mellom grupperingene i norsk dagligvarehandel varierer betydelig over tid. Statistikken viser at det for to av fire aktørers del har vært sterk forskyvning i markedsandeler i en 10-årsperiode samtidig som en tredje aktør har en ikke ubetydelig økning av markedsandeler. Uten å ta disse forhold i betraktning, blir enhver beskrivelse av konkurransesituasjonen ufullstendig og misvisende.