En dag i en colonialtegners li

I et hjørne i en av de tegnede rutene står signaturen «Flis». Et naturlig alias når man tar med seg et familienavn fra østnorske sagbrukstrakter og lar det slå rot i tømmerfattige Odda. Det er nemlig der han har vokst opp, Øyvind Sagåsen, og det er i jobben på den nå nedlagte samvirkelagsfilialen i Eidsdalen at han har lært det han kan om dagligvarer.

Skal man bli serietegner når man blir stor, er det nemlig greit å ha noe å leve av i mellomtiden. Og skal man tegne fra dagliglivet i en butikk, må man vite at en demo ikke bare er noe som foregår med slagord og plakater foran Stortinget, og at en vippetass ikke er et uttrykk fra den norske teksten til en blåfilm fra Strömstad.

Dessuten bor det mye av tegneren selv, i kreativ og konsekvensglemmende tenåringsversjon («det må da være en bedre måte å gjøre ting på»), i Conrads kreative hjelper Petter.

MEST MULIG I NØTTA

- Hovedproblemet er å fortelle minst mulig, sier Øyvind Sagåsen. - Desto mer som skjer oppi nøtta til den som leser, desto bedre er det. Det er ingen som er morsommere enn du selv. Jo mer den som leser, kan fylle inn selv, jo større er følelsen av å beherske ting. Og desto mer er leseren involvert.

Men i starten er det bare mannen, blokken og sofaen som er involvert. Til å begynne med skal historien skrives, og det skjer på sofaen, i stillhet. - Når jeg tegner, vil jeg også ha det litt stille, men jo lenger jeg kommer ut i prosessen, jo mer bråk tåler jeg. Når jeg kommer til tusjingen og linjene allerede er lagt, da kan det gjerne stå på musikk med litt mer gass, sier han.

Som så mange andre kreative mennesker er han nemlig opptatt av musikk og spiller i band, men i motsetning til andre norske serier inneholder ikke Conrads Colonial noen referanser til skaperens personlige smak i musikk, fotball, film eller litteratur. Derimot har både Conrad, Petter, Bodil og fru Larsen lånt trekk fra virkelige mennesker. Men ikke så mange og så tydelige at skaperen tror at de selv vil kjenne seg igjen.

FLERE STRIPER

Én gang i måneden skriver han en ganske stor bunke med striper av hovedproduktet: Radio Gaga. Over to millioner lesere, stadig økende i utbredelse og popularitet. Kjent fra Pondus, men også fra Aftenposten og svenske Expressen.

- Det tar ofte litt over en uke å skrive. Så bruker jeg en uke på å tegne og noen dager til å tusje og produsere. Resten av tiden går til annet arbeid, forteller Sagåsen. Annet arbeid,

det vil si at han lager Conrad og Fikse Freddy (som handler om kreditt) selv, samtidig som han selger internasjonale serier til norske kunder.

IKKE NO' MORO

Selvsensuren er enorm, forbedringene mange underveis, og når stripen så er ferdig, er han så lei av akkurat den at han sliter med å se at det er moro i det hele tatt. - Jeg må bare stole på meg selv, at jeg lo av det da jeg fikk idéen.

Serien blir bedre når persongalleriet er godt og personlighetene kan drive serien. Tematikken er mye mindre relevant enn persongalleriet. Alltid. - Hva handler Tommy og Tigern om? En kjernefamilie. Det er personligheten til Tommy som er det viktige, sier han.

Samtidig er dagligvarebutikken et takknemlig sted å la en tegneserie utspille seg. - Der går det an å få inn eksterne folk. Trenger man en ekstra type eller personlighet i en stripe, kan man låne inn en kunde eller en leverandør. Du trenger ikke å hente inn et fast innslag, forklarer Sagåsen.

Conrad selv karakteriserer han som en sjarmerende underdog. Når en av kjedene slår til med noe nytt, prøver Conrad gjerne å overgå konkurrenten, ofte med små reserver. Han har gode idéer på minimalt budsjett, og er frenetisk opptatt av å ligge helt i front med nyvinningene i bransjen. Samtidig er han solid plassert i dagens virkelighet. For bestemte han seg ikke for å kaste ut spilleautomatene akkurat den uken Eftadomstolen sørget for ny automatdebatt i Norge?

BREDERE PENSEL

- I de daglige stripene er det enklere å putte inn mindre nyanser. En serie som kommer en gang i uken, må tegnes med litt bredere pensel. Leserne kan ikke forventes å huske handlingen fra uke til uke. Pluss at i en fagbladserie må du ha med noen poenger fra nyhetsbildet innenfor fagfeltet, forklarer mannen som i Handelsbladet FKs spalter altså er best kjent som «Flis».

Før han setter seg foran Macen og skrur opp volumet på musikken. I dag er det nemlig ferdiggjøring og sending som står på programmet.