Enestående anledning

Adm.dir. i Norges Colonialgrossisters ForbundDet gjennomgående begrep er matverdikjeden som dekker fôr og annen primærproduksjon, bearbeidingsindustri og dagligvarehandelen som er sisteleddet mot forbruker. Matloven forutsetter at næringsmiddelvirksomhetene selv har hovedansvaret for at næringsmiddellovgivningen etterleves basert på kritiske kontrollpunkter som i EUs Food Law. Man burde ideelt sett ha startet med at Food Law ble oversatt og var stammen i den nye norske matloven. Uansett må loven omfatte og være forenlig med formålene i Food Law. Det er noe uklart i hvilken grad det er tilfellet, selv om det planlegges å ta inn Food Law som en forskrift under den nye matloven.

Høringsnotatet burde ha omtalt de nye hygieneregler som er i sluttfasen i EUs beslutningsprosess. Dette regelverk vil måtte bli en sentral del av norsk matlovgivning. Det er ikke i begrunnelsen for den foreslåtte matlov fokusert på utvikling av bransjestandarder nasjonalt eller internasjonalt. Det burde være en nøkkel i bransjens egenkontroll og er et sentralt element i EUs kommende hygieneregler. Det bør ha en vesentlig plass i presentasjonen av matlovforslaget for Stortinget. Som eksempel kan vi nevne at en samlet dagligvarehandel har fremlagt for SNT forslag til paraplystandard for hygiene i distribusjonen. Forslaget er blitt liggende uberørt i SNT i lengre tid, noe som illustrerer behovet for opprioritering hos myndighetene. På kjøtt har dagligvarehandelen sammen med kjøttbransjen oversendt SNT en bransjestandard for innfrysning av kjøtt og kjøttvarer. Slike standarder kan sterkt bidra til enda bedre oppfølging fra bransjens side og til mindre mediestøy av den typen som reduserer forbrukerens tillit til maten.

Det fastslås i høringsnotatet at det viktigste målet i norsk matpolitikk er å sikre helsemessig trygg mat til forbrukerne. Denne prioritering bør fremkomme tydelig i lovens formålsparagraf. En slik prioritering sammenkoblet med kravet til internkontroll basert på kritiske kontrollpunkter må gjenspeile seg i hele regelverket inkludert de administrative bestemmelser og bestemmelser om sanksjoner og straff.

Krav om at risikoanalyser bør ligge til grunn for matlovgivningen, bør som i Food Law lovfestes hos oss, ikke minst ut fra at Riksrevisjonen i en foreløpig rapport stiller spørsmål ved risikobaseringen av SNTs tilsyn. Mattilsynets informasjon til og kommunikasjon med næringsaktører og allmennheten må systematiseres slik at tilliten til mat hos forbrukerne øker på objektivt grunnlag. Det må påvirkes til at det ikke oppstår mediestorm uten at dette er relatert til et risikobasert tilsyn. Det er temmelig avgjørende for et vellykket sluttresultat at det nye mattilsynet i sin struktur og virksomhet bygger opp grundig nasjonal kompetanse på dagligvarehandelen og rutiner for nasjonal behandling. Lokale tilsyn bør ikke kunne behandle en butikk gjennom vedtak eller på annen måte som medfører konsekvenser for tusenvis av butikker over hele landet uten at saken har vært grundig vurdert først i tilsynet sentralt som forutsettes å samvirke med hovedkontoret i vedkommende bedrift. Det må være likebehandling av datterselskaper (butikker, distribusjonssentraler/grossistlagre) fra en kommune til neste og konkurransenøytralitet mellom grupperingene og andre handelsaktører.

Forslaget fra Helsedepartementet om økte strafferammer og etablering av hjemmel for ordninger som «smiley-systemet» i Danmark er ikke godt nok begrunnet. Risikostyrt kontroll i bedriftene og tilsyn kan bety sterk reduksjon av helserisiko uten økte strafferammer. Smiley-systemet innebærer at kontrollrapporter slås opp eksempelvis ved inngangen av en butikk. Men det er i høringsnotatet ikke sannsynliggjort at denne uthengingen av næringsaktører har noe for seg.