Nyheter
Etisk handel
Det er ikke vanskelig å si seg enig med Bjørn Eidem (FK 28. mars 2001) i at problemet med barnearbeid i U-land er et stort og komplisert tema. Men at aktørene innen norsk matvarehandel anklager hverandre for «lettvinthet» og «å velge tobakksindustrien som skyteskive», bidrar ikke til en konstruktiv debatt om barnearbeid og etisk handel.
At politikere har et ansvar i denne sammenheng, er hevet over tvil. Globalisering av handel gjør problemområdet stadig mer aktuelt, og gjør det nødvendig med internasjonalt arbeid og påvirkning gjennom utvikling av rammebetingelser. En interessant debatt er imidlertid om norske bedrifter har noen reell mulighet for påvirkning, for eksempel med hensyn til barnearbeid i U-land, og ikke minst om de skal og bør ta et medansvar for dette.
Disse problemstillingene gjelder ikke bare matvarehandel, men alle bransjer i stigende grad. HSH er med blant stifterne av Foreningen Initiativ for Etisk Handel, som ble opprettet i november i fjor. Flere av dagligvareaktørene har meldt seg inn eller er i ferd med å melde seg inn i foreningen. Det betyr ikke at jobben er gjort ved en innmelding, men at man ønsker å sette søkelyset på dette vanskelige området. Det kan bidra til et bevisst og realistisk forhold til problemene.
Initiativ for Etisk Handel baserer sin virksomhet på erkjennelsen av at alle har et ansvar innenfor sitt eget område og at man skal påvirke der en i virkeligheten har muligheter. Foreningen tilbyr faglige ressurser og et resultatorientert samarbeid på tvers av bransjer i spørsmål om etisk handel.
Bakgrunnen for opprettelsen var erfaring fra en tilsvarende forening i England, som faktisk kan vise til meget gode konkrete resultater. Arbeidet er ikke basert på boikott av leverandører, men at man ved handel skal påvirke forbedringer ved målrettet dialog gjennom egne kanaler. Mange bedrifter har interne systemer hvor man gjør fortløpende vurderinger og som også egner seg til å utvikle etiske handlingsplaner.
Spørsmålet er også muligheter for å kompensere for høyere kostnader. Er forbrukeren villig til å betale for dette? Vi vet at forbrukere er mer opptatt av spørsmål knyttet til verdier nå enn tidligere. Spørsmål som barnearbeid, menneskerettigheter og miljø engasjerer og kan knyttes opp til produksjon av varer man kjøper. Bevisstgjøring på merkevarebygging relatert til etiske verdier er interessant for framtiden. Som sisteledd i verdikjeden er handelen opptatt av hva forbruker tenker, og man har mulighet til å bruke denne kunnskap mer dynamisk i forhold til sine leverandører. I stedet for å anklage hverandre, burde man heller se felles muligheter for verdiskapning og positiv påvirkning for etikk i handel med mat. Å ha det nødvendige langtidsperspektiv blir en utfordring, samt å finne det riktige balansepunkt mellom verdi og profitt. Bevisst satsing må i hvert fall til for å lykkes.
