Nyheter
Europeisk slankekur
Fedmeepedemien brer om seg også i Europa. I løpet av de siste tiårene er det blitt tre ganger så mange mennesker i Europa med overvektsproblemer. Halvparten av Europas voksne og en femtedel av barna er i dag overvektige.
Verdens helseorganisasjon, WHO, avholder et europeisk møte i Istanbul 15.-17. november. Målet er å bli enige om en politisk erklæring som skal være retningsgivende for medlemslandenes arbeid for å redusere fedme og følgene av overvekt. Utkastet til erklæring viser stor tro på å lage nye lover og nye avgifter. Kunnskapsgrunnlaget for disse veivalgene synes svakt.
Utfordringene knyttet til overvekt og fedme er komplekse og krever nye og helhetlige løsninger. Matprodusentene har åpenbart en rolle å utfylle i forbindelse med kampen mot fedme. Tiltak i forhold til å gi kunnskap til forbrukeren er sentralt. Uten kunnskap vil ikke forbrukeren være i stand til å treffe gode kjøpsbeslutninger knyttet til mat. På dette området vil industrien fortsatt aktivt utvikle produkter som har en forbedret ernæringsmessig posisjon samt bidra med bedret merking som forenkler forbrukernes valg. Fysisk aktivitet er et annet element i en helhetlig tenkning som må fremheves sterkt. Industrien har hatt og kan også fremover ha en rolle innen dette området. Fra vår side mener vi at industrien må være koordinert med myndighetene.
Flere punkter i forslaget fra WHO fokuser på løsninger i form av ny og mer skjerpet lovgiving. Et av disse er å begrense omfanget og virkningen av markedsføring av energirike produkter til barn. Dette vil innebære en ytterligere restriksjon i forhold til markedsføring mot barn. Ofcom-studiene i England viser imidlertid at det er liten sammenheng mellom markedsføring rettet mot barn og barns innflytelse på kjøp. I markedet ser vi nå et fundamentalt skift i retning av mer sunne produkter. Dette innvirker på måten produsentene utformer markedsføring. Industrien på sin side anbefaler selvregulering. Retningslinjer knyttet til markedsføring er allerede utarbeidet.
Avgifter og andre prisregulerende instrumenter foreslås for å fremme valget av sunne fødevarer.
Priskontroll gir ingen garanti for tilbud av billige og sunne varer. Det gir heller ingen garanti for at forbrukeren i et fritt marked kjøper disse varene. Det er neppe grunn til å tro at vi gjennom pris kan påvirke folks kjøpsvaner i en bestemt ernæringspolitisk retning. I dag er kilosprisen for godteri mange ganger høyere enn for frukt. Det mangler forskningsbasert kunnskap som viser at det er en sammenheng mellom avgiftspolitikk og kjøpsadferd på matvarer.Vi tror kjøpsadferd ikke påvirkes gjennom prispolitiske tiltak, men derimot som følge av økt kunnskap. I tillegg tror vi det handler om å skape en lyst til å velge produkter som er sunne.
Industrien har allerede gjennomført et betydelig arbeid for å redusere innholdet av fett, sukker og salt. Det er heller ikke på dette området nødvendig med omfattende regelverk for å tvinge industrien til å gjennomføre noe som allerede er et viktig daglig utviklingsarbeid. Industrien trenger frihet til å drive innovasjon uten restriksjoner i forhold til produktsammensettingen.
Erklæringen anbefaler at det offentlige bidrar for å produsere mer kunnskap som kan løse overvektsproblemene. En slik støtte til forskning og kunnskapsnettverk er svært viktig for å nå WHOs mål om en reduksjon av andelen overvektige med en prosent hvert år i Europa. Europa må på slankekur. Løsningen ligger i samhandling fra alle interessentgrupper og i svært liten grad gjennom tvang og detaljert regelverk.
