Euroshop i utakt

Euroshop er vanligvis et fremragende barometer som viser hva butikkene har i vente. De besøkende pleier å få se hvordan nåværende og fremtidig utvikling i forbrukernes holdninger og oppførsel, kan settes ut i praksis i butikken.

I år, derimot, manglet Euroshop mye på å være dette barometeret. Én ting er at messen i år manglet én eller noen få gjennomgående trender; den nye greia som alle snakker om, og som de fleste har et forhold til. Men langt mer overraskende er de trendene som faktisk er der, men som utstyrsleverandørene ikke snakker særlig om.

Vi tenker først og fremst på miljøet. Forbrukerne sier selv at de er svært opptatt av miljø, bærekraft og klima. Dagligvareleverandørene og -kjedene legger stor vekt på det når de utvikler både produkter og prosesser.

Mange av dem som fyller butikkene med innredning, utstyr og teknologi, har gått glipp av denne utviklingen. De snakker i hvert fall ikke om den. En gjennomgang av haller, lanseringer, pressemeldinger og reklame rundt årets Euroshop-utstillere var nesten renset for miljøspørsmål.

Det finnes selvsagt unntak. Kjølemøbelleverandørene har snakket om miljø i lang tid, og klart å gjøre mye. Tomra, Repant, Wincor Nixdorf og de stadig flere konkurrentene deres, er selvsagt opptatt av miljø. Flere av belysningsleverandørene fremhever også de strømsparende løsningene øsnin sine. Men de fleste andre på årets Euroshop finner helt andre ting å snakke om. Vi tror flere enn kjøle- og panteleverandørene kan ha utbytte av å merke seg poenget fra Geir E. Sæther i Tomra (se side 12). De store bruker markedsføringspenger til å skaffe seg et bedre miljørykte. Det går an å se miljøsatsing som et bidrag til å redde verden. Men for den som synes det blir for pompøst, for urealistisk eller for uoverkommelig, så går det faktisk an å se miljøsatsing som en måte å tjene penger på.

Det er et språk som dagligvarebransjen normalt skjønner.