Nyheter

Feberhett etter IA-bruddet

Stemningen i et samlet norsk næringsliv er feberhet etter at regjeringen valgte å bryte avtalen om inkluderende arbeidsliv. For å bedre inntektssiden i budsjettet velger regjeringen å la arbeidsgiverne betale 2 mrd kroner mer.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 17.09.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Forslaget fra regjeringen innebærer at arbeidsgiver skal betale de første 14 kalenderdagene ved sykefravær, mens de i dag betaler for de første 16 dagene. I tillegg skal arbeidsgiver betale 20 prosent av sykelønnen de følgende 6 måneder, deretter 10 prosent i resten av sykelønnsperioden på 52 uker. Å velte regningen for sykefraværet over på arbeidsgiverne er ingen løsning, men øker byrden for bedriftene. Men totalbelastningen her er enda tyngre enn det rent økonomiske.

For det første har vi en kultur i arbeidslivet som handler om respekt for inngåtte avtaler, både i forhold til mål, prosess samt rolle- og ansvarsdeling. Når motparten velger å bryte en inngått avtale, er situasjonen alvorlig. Når motparten er en regjering, er situasjonen ekstra alvorlig, noen kaller det uanstendig.

For det andre synes bruddet fra regjeringen å mangle en helhetsvurdering av målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv samt manglende forståelse av hvilke konsekvenser et slikt mål vil gi. Ett overordnet mål er, eller skal vi si var, å inkludere flere mennesker i norsk arbeidsliv. Det innebar at man skulle legge til rette slik at terskelen inn til arbeidslivet ble lavere. På den annen side påtok norsk arbeidsliv seg dermed en høyere risiko for økt sykefravær. Denne risikoen har man gått inn i med åpne øyne fordi målet om et mer inkluderende arbeidsliv var verdt det. Følgelig har norsk arbeidsliv gjort seg selv sårbart for høyere sykefravær gjennom å bidra til et samfunn hvor flere mennesker får en jobb å gå til. Hva tenker regjeringen om dette nå?

For det tredje: Avtalen om inkluderende arbeidsliv skulle innebære et lavere sykefravær. Sykefravær varierer sterkt mellom yrkesgrupper. Enkelte grupper har opptil 20 prosent, mens andre grupper er nede på 3 prosent.Tusenvis av mennesker fra offentlig og privat sektor har gjennom de fem årene avtalen har eksistert, gjort en stor innsats for å få ned sykefraværet. Og vi er på rett vei. Næringsmiddelindustrien har arbeidet aktivt for å få ned sykefraværet og et stort antall bedrifter har lykkes. Den langsiktige utviklingen er positiv. Vi har stor tro på at samarbeidet om IA er den rette måten å jobbe på for å redusere sykefraværet og skape et mer inkluderende arbeidsliv. Men avtalen kan ikke videreføres hvis ikke det er enighet mellom de tre partene om virkemidlene.

I næringsmiddelindustrien har vi festet håp til flere løfter fra denne regjeringen. Ikke minst gjelder dette løftet i Soria Moria-erklæringen om en gjennomgang av systemet for særavgifter. Her sier regjeringen at den ønsker en gjennomgang av særavgiftssystemet for å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser blant annet i konkurranse mot import. Fra industriens side mener vi det er avgjørende at avgiftssystemet er innrettet på en slik måte at det er fornuftig å opprettholde vare- og tjenesteproduksjon i Norge. Vi har festet håp til løftene fra regjeringen - men tør vi det??

nyheter