Flere legger ned

? Alle vil ikke klare seg. Norske bryggerier kommer helt sikkert ikke til å produsere alt øl som drikkes i Norge, men det er mye følelser og lokalpatriotisme knyttet til øl. Bergensere vil ha Hansa-øl produsert i Bergen, drammensere vil ha Aass-øl produsert i Drammen, tromsøværinger Mack-øl. Målet må være å bevare en norsk bryggerinæring som ikke bare ender opp som importører av store internasjonale merker, sier Hasselgård.

Viktig verdiskaperHan peker på at norsk øl er en viktig verdiskaper for norsk dagligvarehandel og konstaterer at kjedene heldigvis sier de er opptatt av å bevare en norsk bryggerinæring. Men samtidig forsvinner grensene, kundene internasjonaliseres og kjedene sammenligner tilbudene de får fra norske og utenlandske bryggerier.? Det spiller ingen rolle om emv-øl brygges i Norge eller i utlandet. Jeg tviler på om dette hadde gått like greit med tradisjonelle merker som Mack, Aass, Borg, Hansa eller Ringnes, som aldri ville kunne bli emv-merker for dagligvarekjedene, sier Hasselgård. Han trekker også frem Tou-nedleggelsen. Nå er Ringnes tilbake på markedsandelen fra før nedleggelsen, siden ølet fortsatt brygges etter gammel oppskrift. Samme vurdering ligger bak når Borg fortsatt brygger Fredrikstad-pils og Halden-pils, og Aass brygger Lundetangen-pils. Lokalpatriotene setter tross alt pris på at deres øl-merke fortsatt produseres, selv om det opprinnelige bryggeriet blir nedlagt.

Overkapasitet? Men overkapasiteten er man altså nødt til å gjøre noe med. Ringnes sier selv at det nye anlegget på Gjelleråsen er stort og effektivt nok nok til å betjene hele deres norske marked, sier Hasselgård.Derfor ser han at det er naturlig å vurdere å legge ned de andre anleggene i selskapet, og at Hasa-Borg gjør de samme vurderingene. Det betyr at flere av dagens fem-seks tusen bryggeriansatte mister arbeidsplassen, men det sikrer at ølet fortsatt kan brygges i Norge.

PrisskilleBilligølkrigen har rammet bryggeriene ganske hardt. I løpet av det siste halvåret har det etablert seg et prisskille hvor butikkundene kan velge mellom billigøl ? i første rekke Tuborg og kjedenes emv-øl ? og dyrere kvalitetsøl.Det som ifølge Hasselgård nå kommer til å skje, er at også de store norske bryggeriene kommer til å lansere billigøl. De kundene som vil ha Hansa-pils til 25-26 kroner boksen, kjøper fordi det er dette de vil ha, ikke fordi det er billligst. I den andre enden av spekteret finner vi kundene som kjøper et hvilket som helst øl bare det er billig.? Det blir nok ikke slutt på priskrigen, men jeg tror markedet etter hvert vil roe seg i et nytt mønster med forskjellige kvalitets- og prisnivåer både på flaske- og boksølsiden, sier Helge Hasselgård.

? AvgiftstrusselHvis grunnavgiften på engangsemballasje faller bort, er det de små brus- og mineralvannfabrikkene som vil kunne få problemer, ifølge Helge Hasselgård i Brom. Overgang til engangsemballasje vil kreve store investeringer i et fallende og lite lønnsomt marked, sier han. På den annen side kan ombruksemballashen ha et liv selv om grunnavgiften faller bort. I Sverige lever for eksempel de to emballasjetypene godt side om side.

? Butikkansatte kan for liteHalge Hasselgård kommer med et hjertesukk når det gjelder varekunnskapene til de butikkansatte: Mange tror alt dreier seg om pils-varianter.? Ta for eksempel bayerøl, som faktisk finnes i de fleste supermarkeder. Altfor få vet om og har smakt dette ypperlige ølet. I sortimentet er det mange spennende produkter som altfor få vet om. Det ligger altså en klar merverdi i å vekke kundenes interesse for hele spekteret, sier Hasselgård.