Forbrukerne må med i miljøarbe

Forbrukeren glemmes ofte når vi snakker om miljø og klimatiltak. Undersøkelser viser at opp mot 20 til 30 prosent av maten forbrukeren kjøper, kastes. Dette innebærer et betydelig ressurstap. Forbrukerne har stor innflytelse på miljøet i måten de transporterer, lagrer og tilbereder mat samt hvordan avfall fall behandles.

Forbrukerne påvirker også indirekte miljøet i produksjonsprosessen gjennom sine innkjøpsbeslutninger. Etterspørsel etter ulike matprodukk--ter har endret seg seg sterkt i løpet avv de de siste siste 30 årene. Endringene ne er er drevet drevet frem som følge av høyere inntekt inntekt og demografiske endringer. Endret ndret livsstil har ført til økt etterspørsel av bearbeidet mat, mat som er enkel å tilberede og mindre pakningsstørrelser. Disse endringene har ulik miljømessig påvirkning. Mer industriell bearbeiding av mat bidrar eksempelvis generelt til redusert samlet energiforbruk.

En måte å hjelpe forbrukerne på, er gi muligheter for å måle egen miljøpåvirkning. Dette øker forbrukernes bevissthet rundt miljøkonsekvenser i forhold til egne valg. Tilrettelegging av målinger vil også kunne gjøre det enklere for forbrukerne å redusere forbruk av vann og energi, samt å bidra til avfallsreduksjon og mer gjenbruk. Økt kunnskap om miljø kan bidra til større bevissthet om miljømessige påvirkninger langs hele verdikjeden for mat- og drikkeproduksjon. Opp mot 30 prosent av maten i hjemmene kastes, halvparten av dette er fullt ut spiselig. Kompostering av matavfall er underutviklet, og en betydelig del av avfallet havner i deponier hvor det danner metangass. Reduksjon av matavfall er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om et mer bæredyktig verdihjul. Fra industriens side vil det fortsatt legges vekt ekt på på tilpassede tilpassede porsjonsstørrelser porsjonss , emballasje asje som som sikrer sikrer holdbarhet hol og forbrukerinformasjon ormasjon..

Bruk av energi knyttet til mat er en bidragsyter til klimautslipp. Forskning viser at lagring av mat hjemme, tilberedelse og oppvask utgjør 38,5 prosent av det totale elektriske kraftforbruket i livssyklusen for kjøtt og meieriprodukter. For industrien er det sammenlignbare tallet 18 prosent, mens handelen står for 6 prosent av forbruket i denne delen av verdihjulet. Husholdningenes forbruk har økt som følge av blant annet mer elektriske hjelpemidler på kjøkkenet kene . En konstant utfordring er åå utvikle utvikle produkter p som gjør det enklere enklere åå spare spare energi e .

FForbrukerne b k er også å svært svæ sentrale sentrale for for åå få få til til økt økt bruk bru av gjenbruksystemer gjenbruksystemer for for emballasje e og og emballasjeavfall emballasjeavfall.. Opplysning ning er er viktig viktig,, kombinert ko med grunnleggende grunnleggende kunnskap hos forbrukerne forbrukerne.. I tillegg er god tilrettelegging tilrettelegg avgjørende, slik slik at at forbrukerne for enkelt kan sortere sortere avfall på en hensiktsmessi måte Mat drikke

messig . - og -

industriens indus anstrengelser for å

utvikle utvi skreddersydde emballasjeløsninger sjel , inkludert tilpassede

porsjonsstørrelser po , beskyttelse mot mo fysisk skade og påvirkninger ii å butikk b , har bidratt betydelig for å redusere svinn i forbindelse med transport og lagring. Små pakningsstørrelser som følge av flere singlehusholdninger innebærer mer bruk av emballasje, men på den andre siden oppveies dette vanligvis gjennom miljømessige fordeler i form av mindre svinn. Dette har sammenheng med at produksjon av selve mat- og drikkeproduktet er langt mer ressurskrevende enn produksjonen av selve emballasjen. Emballasjen vil dessuten i stor grad bli resirkulert. Tilpassede emballasjestørrelser til forbrukernes behov vil derfor fortsatt være et prioritert tiltak for mat- og drikkeindustrien.