Nyheter
Forbrukerne vil ha merkeordninger
Sju av ti mener at merking i form av symboler hjelper dem til å gjøre et bedre valg når de handler dagligvarer. Men over halvparten blir forvirret av merkene, og åtte av ti savner informasjon om hva de ulike merken betyr, viser en ny rapport fra SIFO.
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet gjort en undersøkelse om forbrukernes syn på merking i form av symboler og forenklede merkesystemer på produkter i dagligvarehandelen. Formålet har vært å finne ut om merkene er til hjelp for forbrukerne – eller om de virker forvirrende.
Men selv om rapporten viser at sju av ti forbrukere mener merkene hjelper dem til å gjøre et bedre valg i matbutikkene, savner altså åtte av ti forbrukere informasjon om hva de ulike merkene betyr og over halvparten gir uttrykk for at de blir forvirret av merkene.
Rapporten viser også at noen forbrukere er skeptiske til nøkkelhullsmerket fordi de ser at produkter de oppfatter som usunne, enkelte typer frossenpizza, har fått merket. – Det er flott at forbrukerne synes merkene er til hjelp når de handler mat, men dette viser at forbrukerne har behov for mer informasjon om hva nøkkelhullsmerkingen innebærer. Nøkkelhullet kan brukes på produkter som er sunnere enn andre produkter innenfor samme kategori. Samtidig er det ikke alle matvaregrupper som omfattes av merkeordningen. Godteri og brus vil for eksempel aldri kunne få dette merket, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
