Nyheter

Forbrukertillit til dagligvare

«Inom 5 år har vi de internationella jättarna här ? Tesco, Carrefour och Wal-Mart», sier Ica-sjefen Kenneth Bengtsson til den svenske avisen Dagens Industri 4. november. Han ser ingen hindre for at Coop Norden, hvis de mislykkes i sin snuoperasjon for å skape lønnsomhet, vil overveie å selge stormarkedene i Sverige, Norge og Danmark.

Redaksjonen

Publisert 10.11.2003 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I så fall vil de ikke ha noe problem med å finne en kjøper ? både Wal-Mart og Tesco er interesserte, tror Bengtsson. Han peker på at Lidl ikke har mislykkes noe annet sted hvor de har etablert seg og at på hvert marked Lidl har gått inn, har Aldi fulgt etter.

Fagmyndigheten Konkurransetilsynet mener konkurransen mellom aktørene i dagligvarehandelen i Norge er virksom i dag. På den annen side er tonen hos «intellektuelle» og hos de ideologiske organisasjoner i primærnæringen og dagligvareindustrien gjerne at «matkjedene presser bøndene» og «dagligvarekjedene misbruker markedsmakt» (Aftenposten 16.10). Når de kommer fra bransjer som representerer store og mektige industrikonsern, enten det er innen landbrukssamvirket eller annen dagligvareindustri, kan dette virke litt hult. Bedre vil det være om alle gikk i seg selv og arbeidet for å tilpasse seg fremtidens marked. Vi har en felles interesse av å sikre en bærekraftig norsk dagligvarebransje.

Vi tror som Forbrukerrådets leder Erik Lund-Isaksen uttrykte det i Forbrukerrapporten nr. 8 i høst «Kjernen i forbrukermakt er at det finnes et marked med reell konkurranse, slik at vi forbrukere kan utøve vår makt ved å velge hvem vi vil handle med». Det er beklagelig at Landbruksdepartementet i sitt statsbudsjett 04 viser at de er blant dem som ikke har tatt inn over seg betydningen av virksom konkurranse. Det er en viktig mangel, fordi dette departement har forbrukerretting av matpolitikken som en hovedsatsing og arbeider gjennom forbrukerpanelene for å få bevisste forbrukere.

Markeds- og mediainstituttet (MMI) har nylig foretatt en større forbrukerundersøkelse om hvilken bransjegren som i størst grad ivaretar forbrukernes interesser. Dagligvarehandelen kom klart på topp blant 14 bransjer med 57% av forbrukerne som erklærte tillit, og strømbransjen kom bakerst. Det at forbrukerne har så stor tillit til dagligvarehandelen, kan ha vært overraskende for noen. Resultatet kan ha mye å gjøre med at forbrukerne oppfatter dagligvarehandelens håndtering av den såkalte «matskandalen» for et år siden som ryddig, og at det er konkurranse både på pris og sortiment mellom gruppene i dagligvarehandelen, noe bl.a. VGs prisbørs og Konkurransetilsynets/Sifos prisundersøkelse jevnlig klargjør.

Dagligvarehandelen som bransjegren var forbauset over den måten næringsmiddeltilsynene gikk frem i spredt orden i sine kontroller og over hvordan enkeltsaker til dels med liten eller ingen tilknytning til folkehelsen ble blåst opp gjennom media og fikk proporsjoner ute av samsvar med realiteten i saken. Vi forsvarer ikke slurv i enkelte butikker, men man må huske på at dagligvarehandelen består av konserner med mange tusen butikker. Det er utenkelig at det ikke kan oppstå menneskelig svikt og rutinesvikt i en del tilfeller i et så stort system. Den måten Næringsmiddeltilsynet opptrådte på, var neppe risikobasert. Like før aksjonen ble igangsatt hadde Riksrevisjonen gjort ferdig en rapport som påviste manglende risikostyring av SNTs virksomhet. Etter en vurdering i LD ble rapporten bare sendt Stortinget til informasjon, og ingen oppfølging synes planlagt. Vi har håp om at når mattilsynet nå blir statlig, vil det være mulig for tilsynet å bygge opp kompetanse på en så stor og spesialisert sektor som dagligvarehandelen og drive et risikobasert tilsyn hvor man fokuserer på å oppnå faglig forsvarlige løsninger. Dette bør skje gjennom en saksbehandlingsprosess som går ut på å ta kontakt med hovedkontoret i bedriften og behandle saken ut fra nasjonale retningslinjer, og ikke gjennom media når det ikke er forholdsmessig påkrevet. Forslaget som den nye matloven kan komme til å hjemle om å henge opp kontrollrapporter ved inngangen i dagligvarebutikkene (det danske Smiley-system) vil tvert om lede til forsterket byråkrati og til en mentalitet som går ut på å henge ut de som gjør feil.

nyheter