Nyheter
Fortsatt sære særavgifter?
Særavgiftsutvalgets innstilling gir få avklaringer. Dermed kan mye tyde på at vi må beholde et system som er konkurransevridende, konkurransehemmende og uforutsigbart. Regjeringen og Stortinget må bruke anledningen til å etablere en troverdig avgiftspolitikk basert på konkrete begrunnelser og målsettinger.
Høringsfristen for utvalgets innstilling er satt til 20. oktober. Det er viktig at regjeringen legger opp til en politisk prosess med formål om å få tilslutning til prinsipper for særavgiftspolitikken på tvers av partiskillelinjene, slik at vi kan få en omforent, troverdig og forutsigbar avgiftspolitikk. Er det mulig å håpe så dristig?
Fra industriens side vil vi som tidligere påpeke at noen av avgiftene representerer større problemer for norske arbeidsplasser og verdiskaping enn andre. Det gjelder særlig konkurransevridende avgifter og avgifter som gir vesentlig andre rammevilkår enn for konkurrentene i Europa. Særavgiftsutvalget har i liten grad fastsatt prinsipper for avgiftene. Utvalget ser ikke ut til å ta alvorlig behovet for å dokumentere hvorvidt avgiftene fungerer i forhold til en fastsatt målsetting. Dessuten kan det synes som om næringsimplikasjonene blir neglisjert.
Utvalget går inn på enkeltavgifter og gjør skjønnsmessige vurderinger. Eksempelvis sies det at sjokoladeavgiften skal fjernes, men at man skal innføre en sukkeravgift. Hvor stor denne avgiften skal bli, eller hvordan den skal avgrenses, vet man ikke. Man har heller ikke foretatt en grundig og helhetlig argumentasjon i forhold til bruk av avgifter som virkemiddel i ernæringspolitikken. Det kan dermed se ut til at politikere fortsatt vil tro at avgifter er det beste slankemidlet. Grunnavgiften er en annen avgift som foreslås fjernet. Industrien er selvsagt tilfreds med at enkeltavgifter fjernes, men er ikke tilfreds med at avgiftssystemet ikke vurderes prinsipielt og helhetlig. Fremtidig forutsigbarhet avhenger av en prinsipiell gjennomgang.
Fra industriens side vil vi be regjeringen om ytterligere klargjøring av målsettingene for særavgiftssystemet. Næringshensyn må ha betydning. Dette gjelder i forhold til konkurransevridning, konkurransekraft og med tanke på investering i Norge. Tiden er nå moden for at det innføres en sjekkliste for gjennomgang av gamle og eventuelt innføringer av nye særavgifter: ? Hvilken dokumentert ekstern virkning ligger til grunn for avgiften, og kan denne virkningen kvantifiseres? ? Hva er riktig nivå, prising, for at
avgiften skal korrigere markedet? ? Gir avgiften andre effekter eller konsekvenser enn det som er målsettingen med den? ? Kan det politiske målet nås gjennom andre og mer presise og effektive politiske virkemidler? ? Hvordan kan man evaluere at
avgiften faktisk når den målsetting
som ligger til grunn?
Særavgiftsutvalgets arbeid må resultere i en melding til Stortinget slik at spørsmålene kan bli gjenstand for politisk debatt. Alternativt må folk også i fremtiden leve uten forståelse og respekt for avgiftene. Svenskene vil i tilfelle puste lettet ut. De kan glede seg over forutsigbar og ikke minst økende handel langs den lange grensen mot det rike landet i vest. Et land hvor politikerne tilsynelatende ser på handelsvandringen over grensen som et slags misforstått folkehelsetiltak.
