Nyheter

Frita 361 000 personer fra for

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 06.04.2008 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Formuesskatten handler ikke

om en skatt på milliardærer. For et stort antall virksomheter, særlig små og mellomstore, dreier dette seg om en særnorsk formuesskatt på arbeidende kapital - som 361 000 nordmenn må betale. Den rammer kapitaloppbygging, investeringer og vekstmuligheter i det brede lag av norske små og mellomstore virksomheter. Det er budskapet HSH og flere andre organisasjoner ga Stortingets finanskomité, som nå behandler et forslag om å frita næringsformue, eller arbeidende kapital, fra formuesskatt.

Formuesskatten peker seg ut som en av de største hindringene mot investeringer i ny virksomhet og nye arbeidsplasser i Norge. Derfor mener HSH at denne debatten fortjener å bli mer nyansert enn det statsministeren stadig kommuniserer: at dette er en skatt kun for «rikinger». Formuesskatten gir mer alvorlige følger for likviditeten og fremtiden i en liten bedrift enn for et stort konsern. Underskogen av små og mellomstore virksomheter er helt avhengig av privat investeringskapital for å øke verdiskapingen og sysselsettingen. Formuesskatt betales uavhengig av inntekt. Mange må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Dette gjør det vanskelig å bygge opp likviditet for å kunne investere i bedriftene.

Formuesskatten er en skatt på privat, aktivt eierskap - en eierform som i andre land er verdsatt og som gir stor verdiskaping. Formuesskattens negative effekt på likviditetsoppbygging i bedriftene var også hovedbegrunnelsen for at den ble helt fjernet i Sverige 1. januar 2007. I de få landene i Europa som har en form for formuesskatt, er den enten marginal eller den omfatter ikke næringskapital.

HSH er del av Alliansen for norsk privat eierskap, som består av ti organisasjoner som representerer det meste av norsk næringsliv. Alliansen for norsk privat eierskap står fast ved det som ble fremholdt fra næringslivets side under behandlingen av skattereformen - at innføring av utbytteskatt må føre til fjerning av formuesskatten. Alliansen for norsk privat eierskap har fremlagt et konkret forslag til hvordan et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital kan gjennomføres. Et slikt skattefritak skal bare gjelde for eiendeler i næringsvirksomhet som klart er å anse som næringsaktiva og som bidrar til verdiskaping. Forslaget innebærer at personlige formuesgoder fortsatt undergis full beskatning, uavhengig av om eieren er næringsdrivende og uavhengig av om gjenstanden er eiet i næringsvirksomhet eller privat. Det er altså ikke et forslag som vil innebære økt privat velstand for allerede formuende mennesker.

Fritak fra formuesskatt for arbeidende kapital vil blant annet føre til at investeringer i næringsutvikling ikke lenger blir utsatt for en større skattebelastning enn investeringer i eiendom, i forbrukskapital med lav verdsettelse og i konsum. Et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil dermed stimulere til en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom investeringer i langsiktig verdiskaping, motivere til oppbygging av bufferkapital i bedriftene og økt privat sparing i form av egenkapital.

Det vil videre bli lettere å utvikle gründerbedrifter med stort potensial. I dag søker slike bedrifter gjerne til børsen for å få økt tilgang til risikovillig kapital. På børsen prises aksjene ut fra selskapets forventede inntjening, og aksjekursen kan bli svært høy. Dette kan igjen gi grunnlag for høy formuesskatt. Selskaper med liten inntjening, men stort vekstpotensial, kan dermed påføres store problemer.

Formuesskatten betales kun

av personer hjemmehørende i Norge. Et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil innebære at bedrifter som eies av personer som er bosatt her i landet får like vilkår og lik verdi som selskaper med utenlandske eiere.

nyheter