Frivillig positiv miljømerking

Grunnen til at dette er viktig er at miljømerking skal stimulere til valg av produkter som representerer mindre belastning på natur og miljø. Ved å spille på forbrukernes engasjement og vilje til å ta miljøhensyn, skapes et incitament for industri og handel til å ivareta slike hensyn i produksjon og omsetning. Miljømerking kan fungere som en generell påminnelse og oppfordring til et mer verdibasert forbruk - og er så langt det mest utviklede virkemiddel vi har i denne sammenheng. Et grunnleggende prinsipp er at det skal være frivillig for de næringsdrivende å benytte merket. Miljømerking representerer derfor i en viss forstand et viktig tillegg til andre informasjonsordninger, som i stor grad er basert på konkrete informasjonspålegg og -plikter i lovverk og lignende. Jeg tror det har en betydelig verdi i seg selv at vi har et bredere sortiment av tiltak. Positiv miljømerking blir positiv også i den forstand at den representerer en offentlig innsats med mykere virkemidler enn styring gjennom lov og forskrifter.

Miljømerking engasjerer bredt - ikke bare forbrukere, men også industri og handel - ja, alle ledd i produksjons- og forbrukskjeden. En konstruktiv dialog med næringslivet er et viktig element på flere områder i forbrukerpolitikken - for eksempel i Forbrukerombudets forhandlinger med bransjer, Forbrukerrådets påvirkningsarbeid, og i ulike tvisteløsningsnemnder. Merkekriteriene skal utvikles i samarbeid mellom

hhv miljøorganisasjoner, forbrukerrepresentanter, handel, industri og myndigheter. Og merket skal utnytte selve dynamikken mellom tilbud- og etterspørselssiden i markedet; ved at forbrukerne foretrekker og etterspør de miljømerkede valgene, skal de næringsdrivende ledes til å utvikle mer miljøvennlige produkter. Merkeordningen har et dobbelt budskap til de næringsdrivende: På den ene siden er det en appell om å ta et miljømessig og sosialt ansvar. På den annen side skal miljømerket også representere et konkurransefortrinn, slik at de som selger varer og tjenester skal ha en økonomisk interesse i og fortjeneste av å bruke merket. Målet er at samspillet med forbrukernes ønsker skal gjøre det lønnsomt å produsere miljømessig og markedsføre seg som miljøvennlig. Miljø er et grenseoverskridende og

globalt tema. Miljømerking er også blitt internasjonalt med stadig flere nasjonale merker, og ikke minst et tydelig flernasjonalt merke i form av Den europeiske blomsten. Norge er gjennom EØSavtalen partner og deltaker i dette merket. Det er interessant, og har hatt stor virkning for utviklingen - både på norsk, nordisk og europeisk plan, at det nordiske miljømerkeprosjektet i dobbelt forstand var grensesprengende: Det var så vidt jeg vet verdens første flernasjonale miljømerke, og kom flere år før Kommisjonen lanserte sitt.

Min oppfordring til både næringsliv, forbrukere og offentlige innkjøpere er: ta merkene i bruk!