Nyheter
Ga opp fotballkarrieren
Aage Thoresen er den rike onkelen til Hønefoss Ballklubb og Hønefoss Stadion. Den tidligere kjøpmannen og milliardæren har blant annet investert 80 millioner kroner i stadionutbyggingen. Sånn går det når man avslutter sin egen fotballkarriere som 21-åring!
Sist uke la familieselskapet Aka frem et årsregnskap av det bedre. Overskuddet før skatt ble på 285,8 millioner kroner, og valutagevinster sto for 206 av overskuddsmillionene. Det blodrøde regnskapet fra 2008, da finanspostene sendte underskuddet i kjelleren, var hentet igjen.
Investeringene i den lokale fotballklubben er imidlertid ikke det som drar regnskapet opp. Investeringen i fotball er neppe noe som kommer til å stå på listen over de mest lukrative plasseringene til milliardæren fra Hønefoss. Da er det mer sus over aksjene i Norgesgruppen, der Aage Thoresen er styremedlem.
– Fotballinvesteringen er egentlig en slags gave til byen. Sånn går det når man er sportsidiot og patriot. Kanskje årsaken ligger i at jeg valgte forretninger foran fotballen? Jeg var en meget habil fotballspiller i mine yngre dager, men jeg la opp som 21-åring. Kanskje det er noe av det jeg vil ta igjen, smiler Aage Thoresen.
– Du hadde flere tilbud?
– Ja, Strømsgodset, Lyn og Frigg ville ha meg, men valget sto mellom fotball og forretninger. Det jeg gjør satser jeg alt på, så det var aldri snakk om begge deler. Jeg valgte bort fotballen, sier Thoresen.
Debuten i arbeidslivet var på en sommerjobb på en Shell-stasjon i Hønefoss som 12-åring. Sammen med en kompis fylte de bensin på bilene, vasket bilruter og utførte annen salgsfremmende service. Ikke alle ville ha full tank, så det var om å gjøre å selge seg inn.
– Vi konkurrerte om hvem som klarte å selge mest bensin, og den som vant fikk en iskrem. Det var jo i den tiden at bensinstasjonene drev med service og ikke bare pølser, og det var manuell fylling av drivstoff. Jeg husker ikke mye fra sommerjobben, men iskremen husker jeg. Jeg fikk mange iskremer, sier Aage Thoresen.
– Ble kompisen din også kjøpmann?
– Nei, han ble skolelærer.
– Og hjemme drev mor og far som dagligvarekjøpmenn?
– Ja, i en liten mann og kone-butikk. Vi bodde i andre etasje og jeg var med i butikken fra jeg var liten. Men jeg kaller det ikke min første jobb, det var en del av det å vokse opp.
