Nyheter

Gi oss gode rammebetingelser

Markedet for industrielt bearbeidet mat består i alt vesentlig av produkter som kan importers til svært lave tollsatser. Den norske næringsmiddelindustrien vil gjerne konkurrere i dette markedet, men er avhengig av gode rammebetingelser.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 25.03.2007 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Nordmenn har økende appetitt på industrielt bearbeidet mat. Markedet for slik mat består i stor grad av produkter som kan importers til svært lave tollsatser som følge av EØS-avtalen. Dette innebærer større valgfrihet for forbrukerne og mer internasjonal og skjerpende konkurranse for næringsmiddelindustrien. Norsk næringsmiddelindustri ønsker å konkurrere i dette markedet. Forutsetningen er rammebetingelser som legger til rette for å kunne konkurrere internasjonalt.

Markedet for bearbeidete produkter som er i internasjonal konkurranse er på om lag 30 milliarder kroner, ifølge en rapport utarbeidet av Orkla og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Ser vi på omsetningsveksten siste år viser den hele 6 prosent, mot en vekstrate på i overkant av 2 prosent de siste årene. Blant enkelte av varegruppene er økningen formidabel. Fersk pizza vokste med nesten 33 prosent, ferske ferdigretter med nesten 20 prosent og ferskt brød økte med 8 prosent. Tallenes viser tydelig at dette er et svært interessant marked med betydelige muligheter for å gjøre gode innovasjoner. I tillegg er dette et eksempel på at verdikjeden for matproduksjon i Norge i mindre og mindre grad er skjermet for utenlandsk konkurranse. For industrien er produksjonsverdien til dette markedsområdet beregnet til om lag 25 milliarder kroner eller 31 prosent av produksjonsverdien for norsk næringsmiddelindustri. Ser vi på sysselsettingen i både primærnæring og industri viser tallene at over 20 000 mennesker arbeider i denne konkurranseutsatte delen av norsk matproduksjon. Importen innenfor dette åpne markedet var i fjor på 5,35 milliarder kroner en vekst på 11,2 prosent fra 2005. Eksporten derimot ble på 900 millioner kroner, som er en økning på 4,5 prosent sammenlignet med 2005.

Analyserer vi industriens forutsetninger for å kunne konkurrere i Norge, er det flere forhold som er avgjørende. På rammevilkårssiden er det allikevel ulikhetene i jordbrukspolitikken mellom Norge og

EU som er det avgjørende. EU har gjennom sin felles landbrukspolitikk lagt til rette for økt konkurransekraft i jordbruket i langt større grad enn hva som er tilfelle i Norge. Dette innebærer at råvareprisforskjellene gjennomgående er blitt større. EU arbeider med en videre reform av sin jordbrukspolitikk for å styrke hele verdikjedens konkurransekraft ytterligere. Endringene vil EU gjøre uavhengig av om man i nærmeste fremtid kommer frem til en løsning i WTO. Fra norsk side er politikken annerledes - her forsøker man i stor grad å beholde mest mulig slik det har vært. Å kjempe mot vindmøller kan sikkert betraktes som heltemodig øvelse, men fungerer neppe som politisk ideal i en mer globalisert økonomi. Politikkens tradisjonelle makt under globaliseringen svinner raskt og staten må tilpasse seg maktstrukturer basert på nettverk og globalt partnerskap. Politikernes oppgave blir å gjøre Norge attraktivt slik at næringsmiddelindustrien fortsatt velger å være i Norge i en situasjon hvor den internasjonale konkurranse øker.

Norsk næringsmiddelindustri trives i konkurranse med utenlandske aktører og forbrukerne begeistres når valgmulighetene øker. Skal industrien fortsatt kunne konkurrere, er vi blant annet avhengig av at en ytterligere og sterkere reform av norsk landbrukspolitikk må komme i forkant av en mer omfattende liberalisering av importvernet.

nyheter