Knut Hartvig Johannson snakket om betydningen av norsk eierskap – og om frokostvanene sine. Her forteller han om ingrediensene i frokostblandingen til møteleder Elisabeth Skarsbø Moen.

Nyheter

Godt eierskap = norsk eierskap

Det er for få og for svake private eiermiljøer i Norge. Det er en svakhet med samfunnet vårt, og derfor må vi akseptere mer statlig eierskap enn ønsket, sier Norgesgruppen-eier Knut Hartvig Johannson.

Marit Haugdahl - dublett Marit Haugdahl - dublett

Publisert 16.04.2015 - 08:09 Sist oppdatert 16.06.2015 - 23:44

Det er godt eierskap over tid som skaper og bevarer arbeidsplasser, mener Knut Hartvig Johannson, som mener det er mye uforstand og ofte liten kunnskap om eierskap, selv blant politikere som engasjerer seg i debatten.

Ifølge dagligvareveteranen handler eierskap om mer enn arbeidsplasser. Norsk eierskap og hovedkontorer i Norge skaper bredere norske kompetansemiljøer. Og det trenger landet vårt for å kunne drive innovasjon og omstilling.

– Utenlandske eiere kan også være gode eiere, men på de utenlandske eiernes premisser. De økonomiske ressursene blir i mindre grad værende i Norge, for vi er ikke et attraktivt land med hensyn til investeringer, sier Knut Hartvig Johannson, som snakket om temaet «norsk eierskap» på Norgesgruppens konferanse om samfunnsansvar i går.

Johannson viste til både Folketrygdfondets leder Olaug Svarva og tidligere næringsminister Trond Giske, som begge ønsker flest mulig hovedkontorer i Norge. Men mer statlig eierskap, er ikke Johannson interessert i.

– Mer statlig eierskap er ytterste venstres løsning. Denne ideologien holder ikke når behovet er innovasjon og omstilling. Det egner byråkrater seg ikke for, sier Johannson. Han er bekymret over at de 10 største oppkjøpene i Norge i fjor alle gikk til utenlandske eiere.

– Det er bare trist. En skulle tro at politiske rammebetingelser støttet opp om omstilling, men akk, nei. Det sporer av i en trist, norsk skattedebatt under dekket av «god fordelingspolitikk», hevder Knut Hartvig Johannson og beklager seg over den norske formueskatten, som han mener forfordeler utenlandske eiere.

– De forstår ikke at det er bedriftene som betaler den. Fordelingspolitikk mellom bedrifter og personer – kan man tenke seg noe mer tankemessig surr?, spør Johannson som mener det er vesensforskjell mellom personer og bedrifter.

– Men mellom personer må gjerne fordelingsprofilen skjerpes, understreker han.

nyheter