Nyheter
Godt fra Norgesgruppen
Norgesgruppen omsatte i fjor for 53,23 milliarder kroner og før skatt ble det igjen et overskudd på 1,59 milliarder kroner. Konsernsjef Sverre Leiro la frem årsregnskapet på en pressekonferanse torsdag ettermiddag. Der signaliserte han stor investeringsvilje og langsiktighet.
– Vi har investert 15 milliarder kroner de siste 10 årene, og det er ingen andre i dagligvarebransjen som er så langsiktige. Og den høye investeringstakten vil fortsette. Derfor trenger vi en god lønnsomhet, sa konsernsjef Sverre Leiro under presentasjonen.
Norgesgruppen har en kontantstrøm på nesten 2,9 milliarder kroner, og det meste peker i riktig retning. Fra driften alene fikk konsernet et overskudd på 1,8 milliarder kroner. Driftsmarginen er på 3,4 prosent, opp fra 2,5 prosent året før.
Men servicehandelen sliter fortsatt i et vanskelig marked, og i fjor fikk supermarkedene et smell. Ifølge Leiro er supermarkedene på full fart tilbake etter nedturen. Det er Kiwi som drar det store lasset og som sikrer dagligvareveksten for landets største dagligvarekonsern.
Ifølge regnskapet bidro detaljvirksomheten med 28,68 milliarder kroner i omsetning og et driftsoverskudd på 887 millioner kroner. Engros bidro med en omsetning på 38,33 milliarder kroner og et driftsoverskudd på 646 millioner kroner. Nye varegrupper og nye kunder i dagligvare og storhusholdning gir vekst i engros, sammen med store investeringer de siste årene.
– Vi får nå igjen for store investeringer de siste årene, sier Sverre Leiro.
Under presentasjonen torsdag ettermiddag sa Leiro at Norgesgruppen trolig har tatt markedsandeler i dagligvarer hittil i år, ettersom totalmarkedet har økt med 5,2 prosent. Leiro nevnte spesielt kategorien frukt/grønt som har en markedsnedgang på tre prosent hittil i år, mens Norgesgruppens butikker har en vekst på en prosent. Også innen servicehandelen er utviklingen noe bedre enn totalmarkedet, selv om det er godt stykke igjen til lønnsomheten er på et normalt nivå.
Det gode konsernresultatet gjør at Norgesgruppen betaler ut 329 millioner kroner i utbytte, kroner 7,75 per aksje. Det er opp fra fem kroner året før. En fersk aksjonæroversikt viser at selskapet Joh. Johannson er største aksjonær med 25 887 633 aksjer. Johannson-familien har også flere andre aksjeposter, både personlig og gjennom andre aksjeselskap.
Det er syv aksjonærer som har mer enn en million aksjer. Hep Invest, et annet selskap i Joh. Johannson-systemet, har 2 832 400 aksjer. Brødrene Lorentzen i Oslo er nest største aksjonær med 3 593 566 aksjer og Hønefoss-investoren Aage Thoresen er nest størst med 2 242 940 aksjer i Norgesgruppen. Kjøpmann Knut Hage fra Hamar har 1 .602 664 aksjer gjennom familieselskapet Butikkdrift. Per-Erik Burud og de to andre Kiwi-grunderne har to store aksjeposter i Norgesgruppen gjennom to ulike aksjeposter på 1 489 226 og 1 040 739 aksjer. Det drypper dermed godt på aksjonærene fra lavpriskjeden.
Også konsernsjef Sverre Leiro får påfyll på konto når utbyttet fra Norgesgruppen blir utbetalt. Familieselskapet Goal Investment har 31 375 aksjer i Norgesgruppen og Leiro er dermed konsernets 18. største aksjonær. Det gir et utbytte på kroner 243 156.
