Nyheter

Handel trenger konkurranse

OSLO SENTRUM: Å påstå at detaljistene i dagligvarehandelen ikke konkurrerer, er ikke bare feil: Manglende konkurranse ville også vært direkte dumt for kjedenes egen del. Grossist- og kjedeledd tjener nemlig på at detaljhandelen konkurrerer om forbrukerne. Men industrien merker makten i dagligvarehandelen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 11.06.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

De dukker opp med jevne mellomrom: Politikere, synsere og journalister som hevder at det ikke finnes noen reell konkurranse mellom dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet har flere ganger fastslått at konkurransen er der. Nå konstatererer Nilf dessuten at tøff konkurranse på detaljistleddet rett og slett er en fordel for de store kjedene.

BEINHARD MAKTKAMP

De store endringene i dagligvarebransjen de siste 30 årene handler om beinhard maktkamp. Samlingen i innkjøpsfellesskap og kjeder har styrket handelen, mens industrien ikke har den samme makten som før. En sterkere handel har skjerpet norsk matindustri. «Det var mye luft i kalkylene fra leverandørene,» som NorgesGruppensjef Sverre Leiro sier det i Nilf-rapporten «Dagligvarehandel og mat». Dermed lå veien åpen for lavpriskjedene.

- Men det er ikke først og fremst snakk om makt i forhold til forbruker. Handelen utøver makt i forhold til industrien: Kjøpermakt, sier Nilf-direktør Ivar Pettersen. Industrien så at utviklingen ville komme: Ifølge intervjuet med Leiro betalte DLF en halv million kroner til Køff og Kefas da leverandørene hadde klart å overtale de to grossistorganisasjonene til å la være å etablere en egen kjede, Kronekjeden.

TJENER PÅ KONKURRANSE

- Men skal paraplykjedene ha en sterk posisjon overfor grossistene og industrien, kan den ikke samtidig gjøre detaljistene til monopolister. Grossistene og paraplykjedene er tjent med at det er god konkurranse kjedene på detaljistleddet, forklarer Pettersen.

- Her er det viktig å forstå forskjellen mellom detaljistleddet og engros- eller paraplykjedeleddet hvor innkjøpsfunksjonen sitter. Hvis posisjonen mot industrien skal være sterk, er det en fordel med konkurranse på sisteleddet. På innkjøpsleddet tjener handelen på å få opp salget og å få størst mulig volum. Det får den ikke til ved å gjøre utsalgene til monopoler - det gjør den ved å sikre at detaljistene konkurrerer effektivt innenfor visse rammer når det gjelder varesortimentet.

Nilf-direktøren har merket seg de skjerpede frontene mellom handelen og industrien internasjonalt, som Handelsbladet FK fortalte om for en uke siden. Samtidig mener han at for at den norske matsektoren skal klare økende internasjonal konkurranse, må handelen samarbeide med industrien og primærprodusentene.

- Når hele verdikjeden arbeider sammen, vil de forskjellige leddene tilføre samfunnet mer enn de kan hver for seg. Og det tjener hvert av leddene på i neste omgang: Det blir større kake å fordele, sier han.

ECR viser en vei, skal vi tro rapporten. Den trekker frem to prosjekter: NorgesGruppen og Lilleborgs samarbeid innenfor vaskemiddel-kategorien, og Rimis samarbeid med Tiedemann om egne tobakksansvarlige i butikkene. Begge har gitt økt omsetning; den siste førte også til at svinnet ble mer eller mindre borte.

nyheter