Nyheter
Helhetstenkning
En vel kjent politiker sa en gang til meg at dersom en ønsker å få igjennom en bestemt sak i Stortinget eller hindre et bestemt utfall, er det helt avgjørende å holde stortingsrepresentantene godt oppdatert. Den dårligste løsningen, sa han, er at sakene blir vedtatt i en komité eller ved salderingen av statsbudsjettet uten grundig debatt. Da kan alt skje! Så langt stortingsrepresentanten.
Under salderingen av årets statsbudsjett ser det ut til å ha skjedd. Ikke uten grundig lobbyvirksomhet, men spørsmålet er om beslutningstakerne var orientert om helhetsvirkningen av sitt vedtak. Det må være lov å være tvilende til det, og mange lesere forstår at jeg snakker om fjerning av grunnavgiften for éngangs drikkeemballasje i plastmaterialet pet. Jeg mener det er riktig at den ble fjernet, men det er særdeles vanskelig å forstå at det bare skal gjelde pet-flasker. Hva med annet plastmateriale? Hva med aluminium, glass og fiber? Innsamlingen av brukt emballasje kan dokumenteres god for alle. Vi i DNE argumenter for helheten i hele verdikjeden, og da er det helt avgjørende at emballasjematerialet behandles konkurransemessig nøytralt på samme måte som produktene emballasjen skal beskytte. Det kan vi ikke se er gjort i dette tilfellet, og vi er kjent med at vedtatte investeringer i nytt tappeutstyr blir fattet på helt feil grunnlag når slike vedtak fattes. Dette ble gjort av Regjeringa som snart blir avløst.
Er det mulig å tenke seg at en ny regjering vil gjøre om dette vedtaket? Mye tyder på det, men..
Jens Stoltenberg og andre politikere som nå kommer i regjeringsposisjon, har ved flere anledninger gjentatt at denne avgiften skal innføres på ny. Da blir alle som produserer og som bruker éngangsemballasje mer likt behandlet, mens de som velger flerbruksemballasje nyter en fordel. Er det noe bedre? Nei, det er ikke det. Vi har i dag meget grundig dokumentasjon som viser at det ikke er mer miljøvennlig sett i en total livsløpsanalyse å benytte gjenbruksemballasje fremfor éngangsemballasje. Slik er det bare, og for de som vet litt om transportkostnader ved å frakte luft, for ikke å nevne kostnadene med vask og renhold, er det ikke overraskende at beregningene slår slik ut.
Begrunnelsen for å gjeninnføre avgiften blir forenklet sagt være å berge arbeidsplasser. Jeg vil ha og forsvarer norske arbeidsplasser, men kan det virkelig være riktig å legge avgifter på éngangs drikkeemballasje for å berge arbeidsplasser i transport av tomgods og vask av flasker? Er det framtidsrettet?
Vi får håpe at det ikke blandes mer partipolitikk inn i denne saken enn det som allerede er gjort og at den nye regjeringa får de faglige opplysninger som er nødvendig for å kunne ta en helhetsvurdering. Emballasjeindustrien, matvareindustrien og varehandelen trenger forutsigbare, framtidsrettede rammebetingelser også når det gjelder emballasjeavgifter.
