Nyheter
Helse avhengig av kjede?
«Den dagen noen faktisk gjør en slik undersøkelse i norske kjeder, kan «vinneren» få et dytt tilsvarende det Rema 1000 har fått fra VGs matbørs.»
Hvor god helse kundene har, avhenger av hvilken dagligvarekjede de handler i. Det er, noe forenklet, konklusjonen fra en studie som det britiske forbrukerrådet har gjort. Ifølge den kan det se ut til at handelen forsterker forskjellene mellom lavtlønte, fastfood-gomlende overvektige og rike, diettbevisste sunnhetsapostler.Det er ikke noe stort sjokk at det er lettere å finne de sunneste produktene i butikker med bredt sortiment som tar ut høyere priser for varene sine. Mer overraskende er det at det er såpass store forskjeller på helt parallelle produkter i forskjellige kjeder når det gjelder alt fra saltinnhold til informasjon om hva produktene inneholder.
Hvis lignende tall kommer frem i konkrete, norske undersøkelser, kan det ved første øyekast se ut som en mulighet for fullsortimentskjedene og en utfordring for lavpriskjedene. Likevel er det ikke gitt at det er der skillet går. Egne merkevarer følger grensene mellom hovedgruppene i handelen, ikke størrelsen på sortimentet. Lidl og Kiwi kan score på henholdsvis pris og garanti på frukt og grønt, mens Coop kan komme til å tjene på viljen til å være tidlig ute med beslutninger som bygger like mye på prinsipper som på umiddelbar inntjening.Men uansett hvem som vinner og hvem som taper: Den dagen noen faktisk gjør en slik undersøkelse i norske kjeder, kan «vinneren» få et dytt tilsvarende det Rema 1000 har fått fra VGs matbørs. Helse opptar mange av kundene, og særlig vekt ligger an til å bli et mer og mer sentralt tema. Kundene vil føle at eventuelle forskjeller her betyr mer enn forskjeller som er vanskeligere å måle, i for eksempel service, sortiment og kvalitet.
Likevel krever det at en av de store avisene faktisk går inn og legger tyngden og sidetallet sitt bak for at folk flest skal reagere. Slik som VG har gjort med matbørsen sin, og slik som Dagens Næringsliv senest gjorde når det gjelder spørsmålet om bonuser og avtalene mellom kjeder og leverandører.Begge tilfellene beviser at det ikke nødvendigvis er mengden av nye opplysninger som gjør at oppslag skaper reaksjoner, men snarere størrelsen på oppslagene, presentasjonen av dem og hvor mange andre som henger seg på temaet (eller varetrøkk, emballasjedesign og me-too-produkter, som handelen ville kalt det).
