Nyheter
Hjelp den som trenger det
Er strutseimport etisk handel? Å importere struts fra Namibia eller ei har som man vil se, først og fremst vært et spørsmål om markedsadgang. Kriteria for etisk handel er både i arbeidsdelingen i det internasjonale samfunn og i Norge et annet saksområde.
Vi må arbeide på begge felter. Det er viktig at de som ikke har «gjort hjemmeleksa», nå åpner øynene og forstår dette.
Strutsen fra Namibia ? fattigdomskrise eller norsk nisjeproduksjon.11. mars kunngjorde utviklingsminister Anne Kristin Sydnes via NTB at Regjeringen hadde besluttet å opprettholde dagens ordning med fri import av strutsekjøtt fra fattige land (de 48 minst utviklede ? MUL-landene). Tidligere hadde vi lest i Nationen at Landbruksdepartementet ville videreføre ordningen. Men så gjorde Landbruksdepartementet helomvending og sa nei. Nå har altså Regjeringen talt og gitt sitt siste ord.
Forbrukerne i Norge skulle da kunne kjøpe dette kjøttet minst 50 kr. billigere pr. kg. Samtidig får det fattige landet Namibia en hardt tiltrengt inntekt ved fortsatt markedsadgang til Norge gjennom å kunne selge sin spesialitet på vårt marked.Regjeringen har dermed handlet på tvers av norske strutseoppdrettere. De frykter konkurser og har etterlyst tiltak som kan bremse den økede importen av billig strutsekjøtt fra Namibia.
Det viser seg at det i begynnelsen av mai skal avholdes en FN-konferanse på ministernivå om forholdet til MUL-land i Brussel. Norge har tenkt å innta en sentral rolle her. Det ble illustrert av at Sydnes i februar inviterte minsterene fra disse landene til Oslo som opptakt til konferansen i Brussel. Da ville det tatt seg dårlig ut om Norge hadde begrenset importen av strutsekjøtt fra Namibia. Dette var nok et av de sjeldne tilfeller hvor fagdepartementet ble overprøvd.
EU har nettopp bestemt å åpne sine grenser totalt for import fra disse 48 mest fattige land i verden og særlig når det gjelder landbruksprodukter. Her er Norge plutselig kommet i bakleksa. Riktig ille ville det blitt hvis strutsekjøttimporten hadde blitt begrenset. Vi forstår derfor godt Regjeringens beslutning og bifaller den. Nå mangler vi bare at Norge helhjertet følger opp EUs markedsåpning overfor MUL-landene.
Men hvorfor ble norske bønder noen gang oppmuntret av noen og fikk midler til å begynne strutseoppdrett? Vi håper det ikke var ledd i et ønske om å fremme nisjeproduksjon hos norske bønder.
Den gode dessertosten fra EU eller norsk nisjeproduksjonDet er ikke lenge siden bondelagslederen Kirsten Ingjerd Værdal var på tur til Frankrike og smakte på brieoster der. Ved tilbakekomst til Norge lot hun seg intervjue i VG og sa bl.a. \"Vi lager jo brie i Norge også, men vi får det ikke til i det hele tatt\". Det sørgelige er at hun synes å mene at det å produsere brie i Norge kan gjøres til en fremtidig nisjeproduksjon.
Det er å glemme at hvis norsk osteproduksjon med den nærmeste totale styring de har hatt over markedet i Norge ikke har greid å lage gode brieoster, klarer de det neppe heller i fremtiden. Derimot er det import av de smaksriktige brieostene til Norge. En markedsretting av denne importen slik at den ble billigere for forbrukerne, ville være en bedre vei å gå enn å satse betydelige midler på \"ny\" norsk brieproduksjon. Slik sett ligner situasjonen litt på strutsekjøttdilemmaet ? det gjelder å satse der Norge er sterkest, ikke det motsatte, for det kan bli en fiasko.
