Høna og egget i landbrukspolitikken

Forsker Klaus Mittenzwei i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) fremholder i et leserinnlegg i Nationen at departementsråd Per Harald Grue er én av flere fra administrativ ledelse i LMD som skryter av norsk landbrukspolitikk. Grue betegnet den nylig som en «suksesshistorie». Mittenzwei er skeptisk til denne udokumenterte påstanden om at landbrukspolitikken er optimal. Han etterlyser mer effektive virkemidler i forhold til målene, så som at jordbruksstøtten frakobles produsert mengde.

Landbruksminister Lars Peder

Brekk (Sp) holdt på den tradisjonsrike høstkonferansen til DLF 16. oktober i Tønsberg et brennende, men ullent og litt selvgodt innlegg under tittelen «Mat og Miljø». Han fremstiller seg selv som en enkel mann fra landet som har tro på å snakke rett fra levra. Heldigvis legger han til at han tåler å få klare og tydelige tilbakemeldinger. Her er noen:

Brekk utfordrer dagligvarebransjen. Det blir raskt klart at det er dagligvarehandelen han egentlig har i tankene (en begrepsforvirring som stundom dukker opp hos LMD). Han sier at dagligvarehandelen som andre bransjer må ta samfunnsansvar. Måten å formulere seg på vil av nøytrale observatører naturlig kunne tolkes dit hen at han mener dagligvarehandelen ikke gjør det. I så fall er han på jordet.

Han antyder gjennom eksempler at en «moderne forståelse» av begrepet samfunnsansvar innebærer full støtte fra dagligvarehandelen d l til gjeldende norsk landbrukspolitikk. Mon tro om Grues tanker om suksessrik landbrukspolitikk har spredt seg til den politiske ledelse. Vi, derimot, ønsker fornyelse.

Brekk mener man i styrerommene i «dagligvarebransjen» bør diskutere jordvern for å unngå nybygg på god matjord, bidrag til kulturminner, biologisk mangfold, overlevelse av lokalsamfunnet, at det er landbruk over hele landet og nok bønder. Vi er sikre på at relevante deler av dette allerede inngår som en selvfølgelig del i styrerommenes vurderinger når distribusjonssentraler eller dagligvarebutikker skal bygges og varesortiment bestemmes.

Dagligvarehandelen er det

leddet i verdikjeden for matvarer som er nærmest forbruker. Deres

Dagligvarehandelen har over

årene argumentert for å holde prisene i sjakk på norske landbruksråvarer til fordel for forbrukerne, og for å oppmuntre til kostnadseffektivisering av landbruket. I dette har dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien, utenom landbrukssamvirket, gitt uttrykk for felles syn. Flere tusen arbeidsplasser i den konkurranseutsatte næringsmiddelindustrien er avhengige av lavere råvarepriser i fremtiden.

Landbruksstøtten burde som

i EU frakobles fra produsert

mengde og i stedet gis direkte til bønder - under forutsetning av at de vedlikeholder kulturlandskapet og sikrer miljøet. Slik kunne gårdsbruk holdes i hevd over hele landet. Vi ønsker et robust landbruk i det ganske land gjennom at det er konkurransedyktig og bærekraftig. Landbrukspolitikken må revideres for å få til dette.

Virksom konkurranse fra noe import er bra for utviklingen av landbruket. Importen av dessertoster fra EU har stimulert norsk osteproduksjon. Vi håper ikke landbruksministeren støtter kravet fra jordbruksorganisasjonene om å stanse de pågående forhandlingene mellom Norge og EU om utvidede tollkvoter. Se fremover! sentrale interesse er å tilfredsstille forbrukernes behov for et variert, kvalitetsriktig og trygt sortiment til konkurransedyktige priser. Det skulle man tro også var landbrukets langsiktige hovedmål. De fire grupperingene i dagligvarehandelen satser offensivt på økologiske varer, lokalprodusert nisjemat og på å få inn matvarer fra fattige land på det norske markedet. Grupperingene arbeider systematisk for en grønn verdikjede, blant annet gjennom transport- og emballasjeoptimering.

Brekk kan ikke ha god nok oversikt over dette. Vi utfordrer ham til å anerkjenne disse utviklingene, og at virksom konkurranse mellom grupperingene i dagligvarehandelen er et viktig virkemiddel for å oppnå slike resultater og for å bidra til lavere matpriser.