Nyheter

Høstjakt med for mye krutt

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

Å r e t t e r å r har høsten brakt med seg det samme: Høstmøte i DLF, høstmøter mellom kjedene og leverandørene deres - og så et nytt års forhandlinger. Gjerne omtalt som «høstjakta».

D e t m å t t e en avgått sjef til for at noen skulle tørre å ta til orde for endringer på forhandlings- og lanseringsfronten. Mer fleksible lanseringstidspunkter og avtaler som varer lenger enn ett år, det er slikt som dagligvareleverandørene mener innerst inne, men de tør ikke for alt i verden å si det høyt. I hvert fall ikke fra en talerstol eller til en avis. Gang etter gang har Handelsbladet FK hørt fra ledende dagligvareleverandører at de godt kunne tenkt seg endringer i tråd med dem Jan Bodd tar til orde for i Handelsbladet FK denne uken. Og gang etter gang har de samme leverandørene takket nei til å la seg intervjue om meningene sine, eller til å diskutere ordningen åpent på FK-konferansen.

D e t e r et problem rent markedsføringsmessig når alt skal lanseres samme dag. Samtidig er det åpenbare argumenter som taler for å kanalisere nylanseringer til bestemte tidspunkter. Det er enklere å gjøre store endringer i hyllene tre ganger i året enn å gjøre små endringer omtrent hver uke. Det er også praktisk å ha et ryddig system både for når varer skal inn og når de skal ut av butikkhyllene.

D e t e r vanskeligere å se motargumenter mot Jan Bodds andre utspill: Mer langsiktige avtaler mellom handelen og leverandørene; gjerne med en innovasjonsplan. De årlige forhandlingene legger beslag på så mange arbeidstimer i så mange bedrifter at bare det å forhandle sjeldnere, vil bidra til å holde prisene nede. Langsiktighet vil også gjøre det enklere å sette av tid og penger til de store innovasjonene. Handelens betalingsvilje er ikke spesielt stor. Det er aldri lett å få kjedene til å betale mer, og industrien vil slite med å få kundene sine til å legge penger på bordet for en innovasjonsplan. Men også der er det mulig å tenke nytt. Det blir stadig viktigere for kjedene å skille seg fra konkurrentene. I det siste har noen av dem begynt å ta innovasjonene i bruk til nettopp det. Tines barnedrikklansering på Statoil i sommer er et godt eksempel. Hvis kjedene får slike tilbud om å være i forkant med enkeltprodukter, er de trolig mer villige til å være med og betale for innovasjonene, også.

H a n d e l e n bør åpne for å tenke nytt på lanseringer og forhandlinger. Om bare noen av de ressursene som går med til å forhandle såpass ofte, var blitt brukt på innovasjon, så var bransjen et stykke på vei mot å bli bedre.

Powered by Labrador CMS