Nyheter
Hurra, det er krise!
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
«Joda, det står ikke så bra til i verden/distriktet/bransjen (stryk det som ikke passer), men med oss går det veldig bra!» Det er gjerne gjennomgangsmelodien når bransjefolk skal fortelle om sine egne resultater. Og ganske ofte stemmer det, faktisk. Det kan også vise seg å stemme for dagligvarebransjen i forbindelse med finanskrisen.
Det er gammel lærdom at i tider da folk får dårligere råd, er det gode muligheter for bedre salg i dagligvarebutikken.
At dårligere økonomi kan bety at flere velger lavprisbutikker på bekostning av fullsortimentsbutikker, er logisk. Har kundene mindre penger, vil de prøve å få det de uansett trenger, så billig som mulig. Likevel: Akkurat den effekten ville nok vært mer fremtredende hvis den forrige krigstype-krisen hadde fått virke litt lenger: Prisstigningen på mat. Når maten blir dyrere, tenker forbrukeren at hun må gjøre endringer for å få like mye ut av matbudsjettet sitt. Så lenge krisen bare handler om mat, vil de bevisste og ubevisste vurderingene oppe i forbrukerens hode også dreie seg mest om mat.
Når krisen består i generelt dårligere økonomi, derimot, er det flere ting som spiller inn. Da blir det ikke snakk om å strekke matkronene lenger, men om å spare på det generelle forbruket. Da kan også de bedre og dyrere matvarene og butikkene tjene.
Den som har behov for å spare mye, vil først og fremst gjøre det på de større innkjøpene. Derfor betyr dårlig økonomi først og fremst at folk kutter ut en storbyhelg eller en ferietur, lar den gamle bilen holde i et år til, byr mindre for det nye huset, og kanskje også at de dropper det dyre restaurantbesøket.
Behovet for å kose seg litt ekstra, det blir imidlertid ikke borte. Dermed kan noen av de pengene som spares inn på de store tingene, havne også i butikkene med de gode ferskvarediskene og den brede matfaglige kompetansen. Når man sparer på daleren, kan man la skillingen gå. I hvert fall til en viss grad.
Derfor forteller da også mediene om at Toro venter å selge flere suppeposer, at kaffebarene tjener mer når kundene i stedet sparer på champagnen og at dagligvarehandelen kan vente en betydelig bedre utvikling enn faghandelen. Spørsmålet blir bare hvor alvorlig finanskrisen faktisk blir for den enkelte forbruker. Og dessuten: Hvor mye påvirker det matprisene at eierne i dagligvarebransjen får dårligere råd?
Foreløpig kan vi lese at finanskrisen fører til at maten blir billigere. Og dermed er i hvert fall den forrige krisen gått i glemmeboka.
