Nyheter
Hvor mange relanseringer tåler Ica?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Ica går igang med nye endringer, og begynner i Rimi. Men er det nå så sikkert at en kopi av suksessoppskriften i Baltikum er det riktige for å redde konsernet i Norge?
Det gikk usedvanlig kort tid fra Antonio Soares var på plass i sjefsstolen i Ica Norge til den første butikken skiftet profil. De andre Ica-butikkene skal også endres, men Rimi er først ut.
Læreren min i samfunnskunnskap på Lena videregående skole ga en gang klassen et godt eksamensråd: - Hvis du skal fortelle om en viktig hendelse i nyere historie, og blir spurt: «Hvordan gikk det med Venstre da?» og ikke har peiling, så svar at «Venstre sprakk». Sannsynligvis gjetter du riktig.
Det samme inntrykket har Ica Norge gitt de siste årene. Blir du spurt «Hva skjedde med Ica det året?» så har du gode muligheter til å gjette riktig hvis du svarer: «Ica byttet sjef og fornyet kjedeprofilene sine». Det stemmer i 2008, også. Det er ingen tvil om at Ica-kjedene gjør noe feil og må fornye seg for å vinne tilbake noen av de mange tapte milliardene i omsetning. Det er heller ikke tvil om at det er Rimi som trenger fornyelsen aller mest. Samtidig er hyppige endringer et svakhetstegn i seg selv. Hvor mange relanseringer uten etterfølgende vekst kan en kjede tåle før all tilliten er forsvunnet?
Det spørsmålet handler først og fremst om partnerne i bransjen. Kundene har kortere hukommelse. Hver eneste endring tærer på lojaliteten, men når lojaliteten ikke er bedre enn den er, så har enhver fornyelse et potensial for å slå positivt ut. Men det har ikke de siste Ica-fornyelsene gjort. Utgangspunktet er dårlig denne gangen, også. Antonio Soares har hentet nye toppledere og konsulenter fra den forrige jobben i Baltikum, og så langt signaliserer det han har gjort, at her skal suksessen kopieres.
Det er bare det at en norsk forbruker ikke er en baltisk forbruker. Landenes nære historie, forbrukernes preferanser og konkurrentenes modenhet og utholdelsesevne er fullstendig forskjellige. Alle som forsker på nordiske forbrukere, eller som prøver å stable en nordisk fusjon på bena, for den saks skyld, vet at forskjellene er store. Videre til Baltikum er de enda større.
Skal Ica lykkes, må de endringene som gjøres, være bygd på kjennskap til norske forbrukere. Det virket ikke å få en svensk sjef til å prøve å kopiere den svenske suksessen. Det vil heller ikke virke å få en baltisk sjef til å prøve å blåkopiere den baltiske suksessen.
