Nyheter
Ingen Ahold-skandale
Det er ikke riktig å kalle regnskapsfusket i Ahold for noen skandale. Det mener retten i Amsterdam. Etter at tre tidligere direktører er dømt til bøter og betinget fengselsstraff, varsler både aktoratet og ekskonsernsjef Cees van der Hoeven at de vil anke.
Lovbruddene er alvorlige, men ikke så alvorlige at noen må i fengsel. Det ble snakket om villeding og forfalskninger, men retten understreker at det ikke handler om noen skandale som kan sammenlignes med Enron eller Parmalat.
Det ville være feil å karakterisere regnskapssaken som «Ahold-skandalen», sier dommer Frans Bauduin. Han fastslår at det som har vært gjort, var lovlig etter nederlandsk bokføringspraksis, men straffer eks-direktørene som dårlige forbilder. Retten har også gitt påtalemyndigheten en smekk på fingeren for å ha skjelt for mye til amerikansk straffenivå.
ICA-TALL
Rettssaken handlet om Ahold hadde lov til å ta hele omsetningen i fire joint ventures - Ica Ahold og tre latinamerikanske selskaper - inn i regnskapene sine. Ifølge aktoratet var det den saken, og ikke svindelen i US Foodservice, som var hovedgrunnen til at Ahold-aksjene raste med 63 prosent da den ble avslørt i 2003.
Aktor Hendrik-Jan Biermond ba om ubetingede fengselsstraffer på opptil 14 måneder for de fire tiltalte: Tidligere konsernsjef Cees van der Hoeven, tidligere finansdirektør Michiel Meurs, tidligere Europa-sjef Jan Andreae og tidligere Ica-sjef og kontrollkomité-formann Roland Fahlin.
Van der Hoeven og Meurs ble dømt til ni måneders betinget fengsel og 225 000 euro, nærmere 1,8 millioner kroner, hver i bøter. Andreae må ut med 125 000 euro, en million kroner, i tillegg til at han har fått fire måneders betinget fengsel. Roland Fahlin ble frikjent: Retten mener det er ubegripelig om en person i hans stilling ikke skjønner hva han har gjort, men at det likevel ikke er mulig å bevise noe lovbrudd.
INGEN PERSONLIG GEVINST
De fire hadde ikke noe å vinne personlig på det de var tiltalt for. Beslutningen om å konsolidere salget i selskapene økte konsernets inntekter med rundt 250 milliarder kroner mellom 2000 og 2003, men hadde ingen virkning på bunnlinjen eller på lederbonusene.
De tre dømte har ifølge retten villedet regnskapsførerne for å blåse opp konsernets omsetning. Samtidig har de villedet offentligheten i forbindelse med salg av aksjer. Men det var integriteten mer enn regnskapsførselen som avgjorde skjebnen til de tiltalte: De skulle ha vært et eksempel for andre, ifølge dommer Bauduin, som understreker at de ikke var tiltalt for svindelen i US Foodservice.
Tidligere har Ahold inngått forlik med amerikanske myndigheter i den saken og sluppet å betale bøter. Men van der Hoeven og Meurs har forbud mot å sitte i styret i børsnoterte selskaper i USA.
Påtalekontoret i det nederlandske justisdepartementet vurderer å anke Ahold-dommen. Myndighetene mener den er for mild, melder nyhetsbyrået ANP. Også Cees van der Hoeven varsler en anke: Han mener fremdeles at han ikke har gjort noe galt.
