Nyheter
Kan det være så vanskelig, da?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Det ene blir det mer diskusjon om; det andre bør være såre enkelt. Vi snakker om Nøkkelhullet og Godt Norsks Eftf. Det er fornuftig av Helsedepartementet å satse på Nøkkelhullet som felles nordisk helsemerke. Det er et merke som er lett å forstå, og det er positivt slik at leverandørene faktisk vil ønske å få lov til å bruke det. Kanskje kan det også bli som Sylvia Brustad håper, at leverandører vil anstrenge seg for å få merket på de nye produktene sine, slik at det kan stimulere til å utvikle flere sunne produkter.
De eneste som er imot, er forbrukerorganisasjonene. Forbrukerne får et merke som de forstår uten høyere utdannelse innenfor ernæring og uten å kunne et ord norsk - men vil heller ha en komplisert ordning med tre farger, en rekke kategorier og gjerne oppramsing av gram, også. Det er et merkelig standpunkt, og det kan se ut som forklaringen er mer prestisje enn gode argumenter. God kjennskap til dem de representerer, ser det i hvert fall ikke ut til at de har.
Nå begynner dragkampen for å finne ut av hva som egentlig kvalifiserer til nøkkelhullmerke. Om det er meningene mange og assorterte. I forhold til det svenske merket som allerede er i bruk, vet vi at Grandiosa skal ut av og makrell i tomatsaus inn i ordningen. Men noen vanskelige grensetrekninger må det nødvendigvis bli av hva som er passende innenfor sukker, fett, salt og fiber.
Også på opprinnelsesfronten har vi et nytt merke i vente. Der har KSL Matmerk satt igang arbeidet med en etterfølger til Godt Norsk; et merke for produkter laget av norske råvarer i Norge. Den jobben burde være langt enklere. Alle vet at opprinnelsesmerking er i vekst. Alle som lager matvarer i Norge, vil gjerne fortelle det til forbrukerne. Primærnæringsministrene er selvsagt glade for alt som tjener produsentene de er satt til å ta vare på. Mange av erfaringene finnes der allerede, fra Godt Norsk-tiden og fra andre land.
Likevel er det nå satt igang et arbeidsutvalg med folk fra 14 bedrifter. Nå har det hatt møte, over et år etter at KSL Matmerk fikk oppdraget. Det er behov for en bred diskusjon også i de kommende møtene, får vi vite.
Kan det være så vanskelig, da? Beslutt at det skal være et merke på norskprodusert mat, beslutt hva som er definisjonen på «norsk», beslutt hvilken (allerede eksisterende) kvalitetsordning de merkede produktene skal ta hensyn til, lag selve merket - og få det på plass på produktene. Det er ingen grunn til å bruke lang tid eller en mengde møter.
Enkelte merker er enklere enn andre. Godt Norsks Eftf bør være ett av dem.
