Kjøttfeet ut av skyggen

Denne rasen er avlet frem med tanke på både melk og kjøttproduksjon. Kjøttet fra Norsk Rødt Fe er meget smakfullt, hvis man er så heldig å få tak i kjøttet fra en slakteokse. Er man derimot uheldig, får man tak i kjøttet fra en utrangert melkeku, og her er vi ved kjernen av problemet.Melkekua har gitt oss verdens beste melk og fløte, så la den slippe med det. I dag behandles melkekua helt likt som slakteoksen. Slakteriene legger opp til en mest mulig rasjonell varestrøm i bedriften. Den faglige kvalitetsvurderingen er alt for dårlig. Dagens klassifiseringssystem av slakt, har for liten prisdifferensiering. Melkekua burde vært priset slik at den kunne brukes mer til pølse og påleggsproduksjon. På den måten ville vi sluppet dagens tilstander av «forundringspakker» når vi kjøper kjøttet i butikken. Det faktum at fileter og biffer fra både slakteokser og melkekuer deles opp og pakkes i samme emballasje, uten hensyn til at eldre dyr er betraktelig seigere enn yngre, og betinger skarpere kniver og tenner for den saks skyld, er helt uakseptabelt.

Det finnes alternativer! Hereford, Aberdeen Angus, Limousin eller Charolais med flere, er alle såkalte kjøttferaser. Mange av disse rasene har vært i Norge siden 50- og 60-tallet, men hvor bliver kjøttet av?I dag leveres det meste av kjøttet til kjøttsamvirket for slakting. Her blir det i beste fall merket med kjøttfe, men ikke hvilken rase det er. Hva er da så viktig med det? Smaken!! Noen kjøttferaser har lite fett, andre har mer instramuskulært fett, dvs. mer fettmarmorering.Dette har jo selfølgelig mye å si for smaken og saftigheten til kjøttet. Her har med andre ord kunden mulighet til å velge sin favoritt. Hvilke andre fordeler har kjøttfeet? Kjøttferasene er dyr som utelukkende er beregnet på kjøttproduksjon. Dette åpner også for et sunt forhold til dyrevelferd. Kalven får utøve et naturlig forhold til mora, fordi den får gå med henne og die. I tillegg er de fleste kjøttferaser meget robuste, slik at de klarer seg ute for det meste av året. De trenger dog et tørt sted å søke ly for vær og vind. Da kjøttfeet beiter mye ute på friland, kreves et minimalt forbruk av kraftfôr. Dette er jo meget aktuelt i disse turbulente tider med kugalskap. Kjøttfe-raser er også meget godt egnet for økologisk landbruk. Det er også viktig å merke seg at man ikke har bekreftet noe tilfelle av kugalskap i en renraset kjøttfe.

Aldri før har matinteressen i Norge vært større. Kokebøker selges som aldri før. Våre kokker får mye oppmerksomhet. Vi investerer mye penger i kjøkkenutstyr av høy kvalitet. Hvorfor er vi så likegyldige til det kjøttet vi putter i munnen?Når kjendiskokker går ut i media og forteller at norsk kjøtt er dårlig, skaper det en vrangforestilling. Det gode kjøttet finnes. Utfordringen ligger i å få det ut til kunden. Norge er som et uland å regne, hvis vi sammenligner oss med andre land nedover i Europa. Der har det lenge vært mulig å velge kjøtt utifra rase, opphav og kvalitet.Hadde det ikke vært fint å kunne velge litt billigere kjøtt på en mandag, og trå til med beste kvalitet på lørdag? La oss gjøre vårt for å bevisstgjøre norske forbrukere på kjøttkvalitet. Jeg tror dette er framtiden, og da i kombinasjon med økologisk drift. Jeg har gjennom mitt arbeid, hos Jacob?s i Oslo, tatt utfordringen. Vi skaffer så mye kjøtt fra kjøttfe som mulig. Responsen fra kundene er kun positiv. Informasjonsarbeidet er meget viktig.Ufordringen går herved videre til produsentene: Gjør kjøttet deres tilgjengelig for markedet! Med unntak av noen få , gjøres det alt for lite i forhold til å synliggjøre kjøttfeet og dets kvaliteter. Oppdrett av kjøttfe bør være et alternativ til dagens melkebønder, som sliter medreduserte melkekvoter.Til mine kolleger: Ta utfordringen det er å skaffe dette gode kjøttet til deres kunder. Kvitt dere med alle gamle fordommer, tenk nytt. Og til slutt alle matglade mennesker: Spør etter kjøtt fra kjøttfe hos din kjøpmann, lag et festmåltid og nyt det.

Per-Ole WilhelmsenButikkslakterKjøttbransjens elitelag