Kundene vil ha øko-mat

Det er firmaet EcoCommerce som har spurt ca 500 kunder i ti butikker i ulike deler av landet om hva de faktisk har puttet i handlekurven. Undersøkelsen er gjennomført for andre gang, og målet er å få fram informasjon om forbruk av økologiske produkter.

Når 62 prosent sier at de pleier å kjøpe ett eller flere økologiske produkter ofte eller av og til, er dette en økning på syv prosent sammenlignet med i 2004. Disse kundene er bevisste på at de kjøper økologisk mat, og i følge EcoCommerce er det sannsynlig at denne gruppen kan kjøpe enda flere produkter i framtiden, dersom deres ønsker og krav til økologisk mat blir tilfredsstilt.

Forbrukerne oppgir bedre helse og å unngå sprøytemidler og estoffer som de to viktigste grunnene til å handle økologisk mat. Samtidig er manglende sortiment, dårlig tilgjengelighet og høy pris viktige grunner til å la de økologiske produktene forbli i hyllene.

På spørsmål om hvilke kategorier kundene mente det bør satses mer på framover, svarte hele 65 prosent at de ønsket seg mer frukt og grønt. Kundene ønsket seg også flere kjøtt- og meieriprodukter og mente at produkter til frokost og til hverdagsmiddagen burde prioriteres.

Fra Landbruks- og matdepartementets side følger vi nøye med i utviklingen i den økologiske sektoren. Vi gleder oss over at markedsutviklingen i år ser ut til å gå i positiv retning. At vesentlig større andeler av den økologiske produksjonen når fram til forbruker som økologisk produkt og at dagligvarekjedene selger stadig mer økologiske matvarer, tegner godt for framtiden.

Skal vi nå Stortingets mål om 10 prosent økologisk areal innen 2010, og utvikle et fungerende marked for økologiske produkter, er vi avhengig av at flere produsenter legger om til økologisk drift og at flest mulig av de som allerede har lagt om, ser det som meningsfullt å fortsette. I den fasen av utviklingen det økologiske landbruket er inne i, må vi likevel være forberedt på at det til tider vil være ubalanse mellom produksjon og marked. Dette krever at de som har valgt å satse, både bønder og markedsaktører, tør å ha is i magen og tenker langsiktig.

Økologiske produsenter mottar direktetilskudd som skal bidra til å kompensere for de merkostnadene som er knyttet til den økologiske driften. Samtidig har det hele tiden vært en forutsetning at deler av merkostnadene skal hentes inn via en merpris i markedet. Så lenge vi har et marked for økologiske produkter som ikke fungerer godt nok, og der lave andeler av den økologiske produksjonen når fram til forbruker merket som økologisk vare, er det vanskelig å hente ut denne merprisen. Derfor har vi de siste årene vært spesielt opptatt av å løse de markedsmessige utfordringene.

Markedsarbeidet har vært gjennomført som prosjekter der samarbeid mellom produsenter, foredlingsledd, butikkjeder og andre sentrale aktører, såkalte helkjedeavtaler, står sentralt. For inneværende år er det avsatt omlag 126 millioner kroner til å utvikle det økologiske landbruket. Av disse midlene går omlag 46 millioner kroner til utviklingstiltak og forskning.

Stortingets målsetting om 10 prosent økologisk drevet jordbruksareal er ambisiøs. Bakgrunnen for satsingen er å bidra til et mer miljøvennlig landbruk, blant annet med kunnskapsoverføring til tradisjonell drift, økt mangfold og økt utvalg av norske landbruksprodukter i butikkene, samt å gi norske produsenter muligheter til å utnytte et marked. Satsingen på økologisk landbruk er med andre ord en integrert del av landbrukspolitikken.