Nyheter
Langreist mat forurenser
ST. HANSHAUGEN I OSLO: Forum for utvikling og miljø ber om nye avgifter på internasjonal transport, for å redusere forurensningen når maten transporteres jorden rundt. Når fisken kommer til Oslo fra Kina i stedet for fra Tromsø, sjudobles CO2-utslippene, mens svovelutslippene blir 186 ganger høyere.
- Regnestykket som viser hvor mye den langreiste fisken forurenser på sin reise jorden rundt, er skremmende, sier rådgiver Hege Hofstad i Norges Naturvernforbund. - Fisken må merkes. Jeg tror mange ville la være å kjøpe denne frossenfisken hvis de visste hvor langt den var transportert og hvor mye transporten forurenser.
Forumet har lagt frem en ny rapport om miljømessige og sosiale konsekvenser av langreist mat. I arbeidsgruppen bak rapporten deltok Norges Naturvernforbund sammen med Framtiden i våre hender, Max Havelaar og Mellomkirkelig Råd.
Rapporten slår fast at kortreist mat er mer bærekraftig. Når fisk som har vært til bearbeidelse i Kina, sammenlignes med fisk som kommer direkte fra Tromsø til Oslo, 13-dobles transportavstanden. Det fører til at CO2-utslippene per kilo fisk øker sju ganger. Utslippene av nitrogenoksid tjuedobles, mens fisken fra Kina står for hele 186 ganger så store utslipp av svovel.
Kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace minner om at også fangstmetoden betyr mye for miljøet: - Forbrukerinspektørene forteller at når fisken fraktes til og fra Kina, slippes det ut 0,7 kilo CO2 per kilo torsk. Men forskjellen mellom kystlinefanget og trålet fisk utgjør 1,2 til 1,3 kilo CO2 per kilo torsk, sier han.
Forumet krever at Norge tar initiativ til at internasjonal sjøtransport og flytransport får avgifter slik at de betaler for belastningen transport påfører miljøet. Dessuten ber de om at norske bedrifter tar i bruk merkeordninger for maten.
Ifølge rapporten er det bare i enkelte tilfeller at langreist mat kan utgjøre en mindre miljøbelastning. Det gjelder når den kan produseres med mindre energi andre steder; for eksempel for noen typer kjøttproduksjon, eller for tomater som kan dyrkes på friland andre steder, mens de må dyrkes i drivhus i Norge.
