Lenge leve de moderate

Det er neppe skadelig for folkehelsen om alle de som drikker så lite, øker sitt inntak noe og at totalkonsumet dermed stiger forsiktig utover de 5,9 liter ren alkohol pr. innbygger over 14 år som ble forbrukt i 2002. Det burde ikke være problematisk i forhold til folkehelsen at den overveiende del av befolkningen som drikker sjelden og lite, har økt sitt forbruk en del og dermed tilpasset seg kontinentale mønstre i større grad enn tidligere. Dreiningen til mer moderat vindrikking er positiv.I en slik situasjon kan det være tvilsomt om redusert totalforbruk for hele befolkningen bør være noe mål i seg selv. Fremfor å utvide og innstramme regelverk og forbud som gjelder alle, bør det velges mest mulig grad av selektive og motivasjonsskapende virkemidler for å oppnå en del strategiske målsettinger.

Regjeringen har i sin handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 lagt en rekke selektive strategiske mål for alkoholpolitikken. Disse omhandler endring av skadelige drikkemønstre, redusere ulovlig omsetning av alkohol, heve debutalderen for alkohol, øke oppslutning om alkoholfrie soner som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid (idrett). Holdningskampanjer for å bidra til å redusere barn og unges alkoholforbruk er, blant flere tiltak rettet spesielt mot disse grupper, eksempel på virkemidler som bør tillegges stor vekt. Barneforeldre vet hvor viktig det er å forsinke debutalderen for alkohol hos ungdom. Det er for eksempel en matematisk og ufeilbarlig kjensgjerning at fra et vinglass med et innhold på 12-15 cl, absorberer man 10 gram ren alkohol. Mye forskning viser at avhengigheten av alkohol inntreffer tidligere jo lavere debutalderen er, at avhengighet da kan inntre raskt og at det er vanskelig å komme ut av den. Unges smak for risiko, ønske om å overskride grenser og å øke selvbekreftelsen i en gruppe, innebærer ganske stor sårbarhet.

Men et moderat forbruk i risikogrupper som ikke er utsatt, er neppe skadelig. Alkohollovgivningen bør legges opp etter det. En praktisk konsekvens vil være at alkoholbaserte drikkevarer med mindre enn 22 % alkoholinnhold gjøres enklere tilgjengelig for folk flest og at det åpnes for salg av slike i dagligvarehandelen som tilfellet er i det store flertall av EØS-land. Slik økt tilgjengelighet bør kombineres med systematisk gjennomførte virkemidler rettet mot ulovlig omsetning, risikogrupper og rusfrie soner. Dagligvarehandelen vil som sentral næringsgren i Norge kunne arbeide sammen med andre i samfunnet for å virkeliggjøre slike målsettinger, herunder en enda bedre håndhevelse av aldersgrensen for salg av alkohol i butikkene.

Innen EØS-området vil det i stigende grad bli satt krav til forholdsmessighet mellom politiske virkemidler og mål. Det blir nødvendig også for den norske regjeringen å vurdere en omlegging av alkoholloven for å tilpasse seg et moderat alkoholforbruk og i stedet ramme utvekstene. Regjeringens forslag til endringer i alkoholloven tar dessverre ikke fatt i disse utfordringer.Vi innser at overdoser inntreffer mye oftere som følge av brennevinsdrikking, at det synes å være en sammenheng mellom brennevin og enkelte helseproblemer som strupekreft, at vin ledsages oftere av mat enn brennevin og at brennevin hyppigere har vært forbundet med rene beruselsessituasjoner enn øl og vin. Brennevinsfyll har også tradisjonelt vært knyttet til flere tilfeller av voldsutøvelser enn vin- og øldrikking. Brennevin kommer dermed i en noe annen kategori enn vin.

Staten har en uheldig dobbeltrolle ved at omsetningen av alkoholholdige drikkevarer gjennom Vinmonopolet innbringer store ikke øremerkede inntekter til staten. Samtidig går Vinmonopolet/statens rolle ut på å begrense salg av disse produkter av folkehelsemessige grunner. Vinmonopolets enerett til salg av alkoholholdige drikkevarer med under 22 volumprosent alkohol bør avvikles. Meningsmålinger viser at svært mange forbrukere i Norge gjerne hadde sett muligheten for å kunne kjøpe vin i dagligvarehandelen på en enkel måte.