Lokalmat omtrent som økologisk

Produktene finnes, forbrukerne

ønsker dem, men butikkene vil ikke ta dem inn. Så kommer de store medieoppslagene, og det ender opp som en sak for myndighetene. Hørt den før? Helt riktig - det som skjer med lokalprodusert mat nå om dagen, ligner veldig på det som skjedde med økologisk mat for sjuåtte år siden.

Nå har det blitt en sak for Konkurransetilsynet at fruktdyrkere i Vestfold ikke slipper til i butikkene. - Kartellvirksomhet, sier fruktbonde Nils Ingar Knatten til Nationen etter å ha blitt avkrevd autorisasjon fra Bama når han har prøvd å få inn epler og plommer i lokale Meny-butikker. Avisen er igang med en reportasjeserie der søkelyset settes nettopp på lokale produsenter som ikke kommer inn i butikkene i nærmiljøet sitt. Rundt årtusenskiftet var det de økologiske produktene handelen fikk kjeft for ikke å ta inn. Bøndenes fiendebilde var omtrent det samme: Store, mektige og uvillige kjeder. Siden har mye skjedd, og ikke minst har det vist seg at virkeligheten ikke var riktig så enkel. Kjedene måtte bli flinkere til å få frem de økologiske produktene - men samtidig måtte bøndene og foredlingsbedriftene klare å levere de riktige produktene til riktig tid, og forbrukerne måtte oppdras til faktisk å etterspørre økologisk.

Vi tror løsningen for lokale matprodukter er ganske så parallell. Skal de ha bedre plass i hyllene, så må bøndene og de lokale, små foredlingsbedriftene bli enda flinkere til å forstå hva som faktisk skjer ute i butikkene. Det er forbrukeren som er ballets dronning, og den som skal få hylleplass, må gi forbrukeren noe hun vil ha når hun vil ha det. Samtidig må forbrukeren påvirkes til faktisk å se aktivt etter det lokale, nære og tradisjonelle. Men det er også helt klart at handelen har mer å hente på å gi plass til de lokale produktene. Sverre Leiros utspill om at 20 prosent av salget i butikkene skal være norske matspesialiteter (om enn med en svært romslig definisjon som blant annet regner melk fra nærmeste meieri «som lokal»), harmonerer ikke akkurat med det hans egne folk gjør i Vestfold.

Ekte lokalprodukter fra små leverandører byr på utfordringer i forhold til logistikk, sesong og leveringsdyktighet. Handelen har gitt uttrykk for at den ønsker lokale produkter til tross for utfordringene.

Det betyr at viljen er til stede i alle ledd fra jord til bord, fra bonde til forbruker. Nå krangler de bare om hvem som er flinkest, og ikke minst om hvem som er minst flinke. Vi trenger noen som er voksne nok til å skjære gjennom og sørge for at bøndene og handelen snakker sammen, finner ut at de faktisk ikke er så uenige og finner frem til praktiske løsninger. Og hvis produktene eller rutinene til leverandørene ikke er gode nok, trenger vi folk i handelen som tør å si det rett ut.