Lykke om matrasisme

– Norske forbrukere vil ha norsk produksjon av absolutt alt som skal puttes i munnen. På den måten lurer vi oss selv. Det er ikke bare i Norge det er slik. Hvis du drar til Frankrike, et land som vi tenker på som kulinarisk og glad i all slags mat, så står det «garantert fransk» på kjøttdeigen. Hvis vi hadde satt en lapp med «garantert fransk» på kjøttdeigen her, hadde du ikke solgt noen ting. Det er fordi vi er matrasister. Vi har store problemer med å putte utenlandsk mat i munnen, fordi vi er proppet ørene fulle med at maten her i Norge er så fantastisk mye sunnere og friskere og mer rettferdig, sier Christian Lykke som gir påstanden karakteren «tull». Også kortreist mat får strykkarakter fra Bunnpris-sjefen.

– Kortreist mat synes jeg kanskje er det verste, sier Lykke i intervjuet.

Christian Lykke sier at norske forbrukere har fått kjedelige butikker fordi de selv har valgt det gjennom sine innkjøp. I et land der «smeltet margarin er den mest brukte sausen» er mangfoldet en utfordring, ifølge Lykke.

– Fram til 1980 hadde vi egne butikker som tilbød ferskvarer, ostedisk og egen slakter. Det ville ikke kundene ha. De ville ha frossenpizza. Og da fikk de frossenpizza. Det går ikke an å komme etterpå og klage over at vi ikke har ostedisk. Det finnes ikke slaktere i Trondheim lenger, og kundene til en som skulle slutte kom og spurte hvor de skulle kjøpe kjøttet til jul? Han svarte, dere kan kjøpe det der dere kjøper det til vanlig. Det er det som er greia. Vi får de butikkene vi fortjener: Hennes & Mauritz, Rema 1000 og Bunnpris, sier Christian Lykke til Dagens Næringsliv.

Christian Lykke har en slentrende og uhøytidlig stil i portrettet, med et solid innslag av selvironi. Som når han beskriver familiekonsernet og faren Trond Lykke som «en familiebedrift er jo et slags opplyst enevelde, så man blir aldri kvitt monarken». Som historiker sier Lykke at han er glad for utdannelsen «hvis alt skulle gå til helvete».

– Jeg har ikke muligheten til å ansette noen som er lik meg. Hvor mange historikere trengs i en organisasjon? Sannsynligvis er det én for mye i Bunnpris, sier Christian Lykke i intervjuet.

På spørsmål om han har brukt for utdannelsen sin i jobben som dagligvaredirektør svarer han dette:

– Aldri. Jeg kan i beste fall dra det inn som en anekdote innimellom, for å irritere folk. Den akademiske bakgrunnen kan være en ulempe fordi jeg ikke snakker samme språk som de andre, om kredit og debet, og sånn. Jeg har tatt latin, så jeg kan jo bøye det, jeg vet at kredit er tredje person entall indikativ av credere, som betyr å tro, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bruke det i praksis. I jobben går det greit, jeg driver jo ikke med finans, jeg selger melk og brød, sier Christian Lykke.