– Det spesielle, og viktige, med en slik lederrolle er ikke hvem som ikke ønsker deg som leder, men hvem det er som ønsker deg, sier Arne Selvik ved AFF ved Norges Handelshøyskole. Selvik har i årenes løp hatt tett kontakt med mange toppledere og styrer, både som konsulent og som programdirektør for lederutvikling på Solstrandprogrammene for erfarne ledere. Han har også skrevet flere bøker om ledelse.
– Det viktigste for Listhaug er ikke hva landbruksorganisasjonene og partiene på Stortinget måtte mene, men at hun er ønsket inn i regjeringskollegiet av statsminister Erna Solberg.
Når det gjelder kundelistene og opposisjonen i Stortinget, så viser Selvik til at Listhaug har Solberg i ryggen i saken om kundelistene fra First House og til at regjeringen kommer til å velge sine slag. Listhaug skal gjennomføre regjeringens politikk og de kommer ikke til å fremme en lang rekke kontroversielle landbrukssaker i Stortinget hvis de vet at de ikke får støtte for dem.
Lave forventninger kan være en fordel
Sylvi Listhaug er politikeren som for tre år siden skrev en kronikk der hun beskrev norsk landbrukssystem som et kommunistisk system. FrP ønsker store endringer i landbrukspolitikken, og har ved flere anledninger foreslått store kutt i overføringene til landbruksnæringen. Norges Bondelag er blant dem som har uttrykt skepsis til innsettelse av en FrP-statsråd i landbruksdepartementet, men de har allerede hatt et møte med ministeren. Et møte som Bondelagets Nils T. Bjørke har beskrevet som nyttig.
Ledelsesekspert Arne Selvik mener at nye og ukjente statsråder, herunder Sylvi Listhaug, kan dra nytte av at motstandere har svært lave forventninger til dem. Sannsynligheten er stor for at de klarer å vise frem en bedre side av både seg selv og sin politikk enn det som forventes, mener Selvik.
– Når utgangspunktet er et skremselsbilde av deg som person, har Listhaug en mulighet i å skru på sjarmen, spille på at hun er odelsjente, og appellere til at hun ønsker å gjøre hverdagen enklere for bøndene.
– Byråkratene i departementet er profesjonelle og skal til enhver tid ta utgangspunkt i den sittende regjeringens politikk, men de kan likevel motarbeide statsråder i kulissene. Hvordan skal Listhaug klare å få departementsfolkene med seg?
– Ledere som lykkes over tid er robuste. De tåler litt juling og motstand, og er ikke avhengige av at organisasjonen er enig med dem i alt. Statsråder som ønsker å få respekt internt, gjør klokt i å vise ydmykhet overfor fagfolkene. De må være tydelige på at de forstår og respekterer rollefordelingen mellom saksbehandling og politikk.
Respekt viktigere enn å bli elsket
Steinar Bjartveit, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI og konsulent i B&E AS, kombinerer klassisk og moderne ledelseslitteratur i undervisning og lederutviklning. Han viser til at interessekonflikter med omgivelsene ligger sakens natur i en statsrådspost som den Sylvi Listhaug har, og bruker perspektiver fra Machiavelli for å belyse Listhaugs situasjon. Machiavelli var den italienske politikeren, diplomaten og statsteoretikeren som tidlig på 1500-tallet skrev boken Fyrsten om makt, ledelse og statsmannsskap.
– Machiavelli mener at en leder kan bli elsket eller fryktet, og at det beste er å få til begge deler. Du kan få trøbbel hvis du ikke får til balansegangen, men hvis du må velge, er det beste å bli fryktet. Det du for all del må unngå, er å bli hatet. Folket er fyrstens, og politikernes, grunnlag, og ender du opp med å bli hatet, er du ferdig, sier Steinar Bjartveit.
Å bli fryktet høres forferdelig ut på norsk, hvor vi tolker frykt som det engelske fear, men frykt i denne sammenhengen handler ifølge Bjartveit like mye om å få respekt som spiller i et maktspill.
– Skal man trekke parallellen fra Machiavelli til Listhaug, så kan hun ikke være i en situasjon der hun blir hatet, men hun har ikke behov for å bli elsket heller. Det viktigste er at hun får respekt.
– Hvordan skal hun skaffe se denne respekten hos Bondelaget?
– Vi så tegn til respekt hos Bondelaget etter at de hadde møtt statsråden denne uken. Bondelaget fastslo at de ikke var enige med henne, men de ville gjerne møte henne og de ville ha dialog. De kan altså respektere henne selv om de ikke elsker henne. Grunnlaget for denne respekten vil være rettferdighet i prosesser og saksgang. De involverte må oppleve at spillereglene følges.
– Hvor står saken om de hemmelige kundelistene i dette perspektivet?
– For å oppnå respekt er "procedural justice" sentralt. Folk kan være uenig med deg i sak, de behøver ikke å like deg, men de må oppleve at saksgang og prosesser er rettferdige. Det må Listhaug passe på. Men det betyr også at kundelistene ikke kan trekkes inn i et politisk spill, der det stilles større krav til Listhaug enn andre
Kampen om verdensbildet
Tidligere direktør ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ole Hope, ble upopulær hos en del NHH-ansatte da han ønsket å reformere organisasjonen. Hope, som tidligere hadde tatt doktorgrad på mellomlederes respons på endringsinitiativer, fikk kritikk både internt og i avisspaltene og vet noe om det å møte motstand. Når det gjelder Listhaug, så mener han at hun må forberede seg på at kampen om å definere virkeligheten for norsk landbruk vil bli hard.
– Hun må definere et nytt verdensbilde for landbruket. I det man utfordrer det rådende bildet av noe som er så viktig for bøndene, utfordrer hun også noe eksistensielt hos dem. Det er klart at dette vil skape utfordringer som etter all sannsynlighet vil få mye oppmerksomhet, og det er tøft å stå midt i en slik mediestorm, sier Ole Hope.
Det vil være vanskelig for Listhaug å klare dette alene, mener Hope. Hun er avhengig av at hele kollegiet rundt henne arbeider for å fremme det samme synet på jordbruket som hun selv har.
– Hun er avhengig av at hele lederkollegiet i departementet jobber sammen om reformene. Men like viktig er det kanskje at regjeringen står sammen som et kollegium i denne konkrete saken, og at alle statsrådene støtter opp om Listhaugs prosjekt når det begynner å bli tøft og kritikken mot reformene begynner å komme. Statsministeren har et særlig ansvar for å stå støtt bak sin statsråd når stormen kommer, sier han.
Tror på utlufting
Civita-leder, og tidligere Høyre-statsråd, Kristin Clemet tror at en av de store utfordringene for den nye landbruksministeren vil bli å få luftet ut det hun kaller «makttriangelet», det tette samarbeidet mellom byråkratiet i Landbruksdepartementet, landbruksorganisasjonene og Senterpartiet.
– Listhaug står langt unna interessene til dette makttriangelet, og det tror jeg hun vil merke. Det vil gjøre at det kanskje blir litt vanskeligere for henne å gjennomføre de reformene hun ønsker å få til i løpet av statsrådsperioden, sier Kristin Clemet
Clemet, som i sin tid var kunnskapsminister, forteller at hun opplevde det samme tette båndet mellom interessene på utdanningsfeltet. Det leder henne til å tro at en lignende utlufting på landbruksområdet kan være sunt.
– Det at interessene på landbruksområdet er så tette bånd er faktisk et demokratisk problem. Om hun klarer å få slitt opp noen av de båndene tror jeg at både innsynet i, og med det kunnskapen om, norsk landbruk kan øke.
Er åpne for å diskutere
En av representantene for organisasjonsdelen av det Clemet kaller makttriangelet er lederen for Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. Han mener det viktigste en ny landbruksminister må gjøre er å sørge for en høyere selvforsyningsgrad i det norske jordbruket.
– Hun må sørge for et mer selvforsynt jordbruk, og et jordbruk som er sterkere enn i dag. Det blir den klareste utfordringen, mener Bjørke.
Han er samtidig tydelig på at organisasjonene i landbruket vil gå i dialog med den nye landbruksministeren fra start, til tross for at de kort tid etter utnevnelsen uttrykte betydelig skepsis til en Frp-landbruksminister som representerer Oslo.
– Vi er åpne også for å diskutere reformer, og vil diskutere hvert enkelt element av støtte for seg selv. Om forslagene til endringer er gode vil vi selvfølgelig være åpne for dem, sier han.
Bjørke tror at skepsisen mot en landbruksminister fra Frp, som blant annet ønsker å redusere antallet støtteordninger i landbruket, er stor blant vanlige bønder, ikke bare i ledelsen i jordbruksorganisasjonene. Det gjør at Listhaug må være tydelig på hva hun faktisk vil med jordbruket.
– For å lokke flere unge til landbruket må hun fjerne noe av tvilen om framtiden som hersker i dag. I utgangspunktet er det og stor skepsis til en minister fra Frp på dette feltet, noe som krever at hun kommer med tydelige svar omkring politikken. Bare sånn kan hun vinne over jordbruket.
Gjennomføringsevne
Listhaug har tatt til orde for til dels store reformer av jordbruket, og vil blant annet gjøre dem i stand til å produsere det de vil i så store mengder de vil. Det å gjennomføre så store reformer krever først og fremst god ledelse, mener Clemet.
– Man må både ha evnen til å fatte gode, gjennomtenkte vedtak som deretter gjennomføres. Det holder ikke å skape gode vedtak, om man ikke samtidig følger opp gjennomføringen, for den er det noen andre som skal ta seg av, sier Civita-lederen.
Hun tror en utfordring for den nye statsråden kan være å overbevise et skeptisk landbruk om at reformene hun foreslår faktisk er både nødvendige og positive.
– Det krever pedagogiske evner og god kommunikasjon, både overfor Stortinget og organisasjonene. Man er avhengig av allianser for å kunne gjennomføre en slik reform, sier hun.
Må finne samarbeidspartnere
Ole Hope, som i doktorgraden sin tok for seg maktkamper i endringsprosesser, er enig med Kristin Clemet at det er viktig for den nye landbruksministeren å bygge allianser for å gjennomføre reformer. Dette opplevde han selv viktigheten av da han skulle reformere på NHH. Listhaug må med andre ord gå på leting både blant egne departementsansatte og i bondeorganisasjonene for å finne dem som ønsker en endring på landbruksområdet.
– Når endringer initieres er det som oftest noen som ønsker endring, og noen som overhodet ikke vil være med og mener at allting var bedre før. Skal du være i nærheten av å lykkes må du bygge allianser med den første gruppen først. Dine argeste motstandere, med mest å tape, vinner du sjelden over på din side. Når kampen om å definere virkeligheten blir på det heteste, kan rasjonaliteten vike plassen for emosjonene. Det er da det virkelig kan bli stygt.
Hope mener det vil være viktig for Listhaug at hun har stayerevne, og at hun gjennomfører de reformene hun har bestemt seg for å gjennomføre. Stayerevnen vil imidlertid avgjøres av blant annet den støtten hun har i apparatet rundt seg, da særlig i regjeringen.
– Det er viktig å huske at om alle kommer ut like fornøyde av en reform, er sannsynligheten stor for at det aller meste er slik det har vært før, og at lite har skjedd sier Hope.
PS. I går møtte Sylvi Listhaug representanter for dagligvarekjedene, ifølge henne selv (i en kommentar som ble fanget opp på tv) «for å peke nese av» de som maser om å offentliggjøre kundelistene fra First House. Dagligvarekjedenes representanter var uansett tilsynelatende svært fornøyde etter møtet med statsråden, og hun fikk gode skussmål fra sin tidligere oppdragsgiver Ole Robert reitan.
