Mat med identitet på menyen

Kvaliteten på ferske råvarer og på videreforedlet mat er avhengig av produksjonsmiljø og produsenter. Det være seg klima, jordsmonn, fòrkvalitet, soldøgn, kunnskap, tradisjoner og historie. Det er derfor ikke likegyldig hvor maten er produsert.

Trender i Europa viser at håndverksprodukter og tradisjonelle produkter, som for eksempel potet og lokale oster, er i ferd med å bli moderne. Vi går fra det formelle til det uformelle. Ritualer blir avmystifisert og det spesielle blir mer tilgjengelig. For eksempel blir middager med rakfisk, lutefisk og smalahove mer folkelige. En annen viktig trend er at forbrukerne i Europa øker sin interesse for små produsenter og det de har å tilby. Dette viser at vi er på vei tilbake til det nære, vi ønsker produkter fra eget land, helst fra egen region eller mat som produseres lokalt. Landegrensene i Europa er i ferd med å bli utydelige, mens de matkulturelle grensene blir tydeligere. Fellesnevneren er at forbrukerne ønsker å vite mer om opprinnelsen til maten. Dette skaper nye muligheter for norsk landbruk, muligheter som må utnyttes bedre.

Det er ferie i Norge og Europa. Vi skal slappe av, oppleve nye ting, nyte livet og den gode maten. Ferien skal være så perfekt som mulig, og det er forventningene til reisemålet som avgjør hvor fornøyde vi blir. Norske forbrukere er en kjøpesterk gruppe, derfor bør det være et tankekors for reiselivsnæringa at stadig flere nordmenn prioriterer utlandet fremfor å feriere i eget land. SSB sin ferieundersøkelse i 2005 viser at utlandet er mest populært. I 2005 reiste vi mer enn noensinne til utlandet, 3,1 millioner turer som er en økning på 37 prosent siden 1999. Det er derfor en utfordring får både næringslivet og politikerne å gjøre Norge mer attraktivt for nordmenn.

For å vinne kampen om turistene må tilbudet stadig forbedres. Mange forbinder Norge med fjorder og fjell, men stadig flere forventer noe mer, som for eksempel god mat og godt drikke. En forbrukerundersøkelse gjennomført i Tyskland viser at over 70 prosent av tyskerne mener lokal mat og matkultur er et viktig kriterium for valg av feriemål. Eller sagt på en annen måte: det er nødvendig at maten står i stil til omgivelsene der den inntas. Derfor smaker tapas ekstra godt i Spania, fish and chips passer best i en park i London og rømmegrøt med spekemat hører hjemme på fjellstua i Rondane. Samtidig viser samme undersøkelse at bare en prosent av tyskerne oppgir at god mat er et motiv for å besøke Norge. Reiselivet bør derfor utvikle det uutnyttede potensialet i det norske kjøkkenet, som for både nordmenn og gjester fra andre land kan fremstå som både eksotisk og velsmakende.

For at maten skal bli interessant, mer enn bare magefyll, må den ha identitet. Det kan være i form av tradisjonelle retter som ertersuppe og brun lapskaus, det kan være lokale retter og råvarer eller mat med en spesiell opprinnelse og historie. Det kan gjøres på ulikt vis. Rica hotels, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, satser på lokal mat og norske matspesialiteter på mange av sine hoteller. Departementet bidrar slik at de små produsentene kan delta aktivt i prosjektet. Et annet eksempel er Din Baker, som er mer opptatt av råvarens opprinnelse. De satser på å selge norsk brød, basert på norske råvarer.i Singapore. Med vakre bilder som markedsfører produktene får de som kjøper brødet norsk natur, renhet og helse i hver munnfull!

I landbruket er det mange kreative mennesker. Det utvikles nye produkter, gamle tradisjoner holdes i hevd og det etableres nye arenaer for kjøp og salg av mat. Det er mange gårdsbutikker spredt over hele landet og Bondens marked har blitt et meget populært torg der forbrukerne møter matprodusentene ansikt til ansikt. Lokal mat som selges rett fra bonden skaper større nærhet mellom produsent og forbruker. Her kan du få høre historiene, smake maten og føle deg trygg på at det du kjøper er ekte. I dagens marked, og i enda større grad i en fremtidig markedssituasjon, er det viktig for bøndene å alliere seg med forbrukerne. Mat med en spesiell historie blir

også mer synlig for forbrukerne gjennom merking og markedsføring. Vår nye merkeordning Beskyttede betegnelser gir, ved en lovbeskyttelse av merkevaren, muligheter for økt verdiskaping og vi får en garanti for varens opprinnelse. Merkeordning er en strategi for utviklingen av landbruket i Europa. Erfaring viser nødvendigheten av å sikre seg eierskap til merkevarer slik de eksempelvis har gjort i Parma. Beskyttede betegnelser gir bønder og matbedrifter nye muligheter, og regjeringen vil satse på nettopp denne ordningen som en viktig konkurransestrategi for norsk landbruk.

Nye undersøkelser viser at hele 84 prosent av befolkningen ønsker å opprettholde et landbruk minst på samme nivå som i dag. I et stadig mer konkurranseutsatt marked, kan vi ikke slå oss til ro med gode resultater. Vi må fortsette å utvikle landbruket og vi må tydeligere få frem matens opprinnelse og historie, uansett om det er snakk om volumprodukter eller spesialiteter. Satsingen på næringsutvikling i landbruket generelt og på mat spesielt har pågått i mange år og vil være et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Samtidig er det viktig å huske på at volumproduksjonen er bærebjelken i norsk landbruk. Uten den vil det bli vanskelig å opprettholde annen matproduksjon. Jeg vil derfor legge vekt på å sikre det tradisjonelle landbruket gode rammevilkår. Derfor trenger vi et fortsatt sterkt tollvern og et best mulig handlingsrom for å kunne utforme en fremtidig nasjonal landbrukspolitikk.