Nyheter
Matindustrien blir viktigere, men må effektivisere
Norsk matindustri må bli mer effektiv. – Arbeidskraften er dyr, og en del andre innsatsfaktorer som blant annet ligger i jordbruksoppgjøret, er gitt. Derfor blir automatisering og produktiv utnyttelse av råvarene så viktig, sier Stine Evensen Sørbye i NILF.
– Det er her man kan styrke konkurranseevnen, sier Evensen Sørbye til Handelsbladet. Rapporten Mat og Industri 2014, Status og utvikling i norsk matindustri, ble lagt frem i går og er den 15. i rekken. Den viser at matindustriens viktigste utfordringer er fallende markedsandeler, økt import og svak produktivitetsutvikling.
Mikrobrygg bidrar med sysselsetting
Det ser tilsynelatende lyst ut. Fra 2012 til 2013 har norsk matindustri hatt økning i antall sysselsatte, antall bedrifter, produksjonsverdi og verdiskaping. Antall sysselsatte har økt hvert år siden 2009 og matindustrien sysselsetter i dag 48 800 personer. Det er hver femte industriarbeidsplass og gjør matindustrien til den nest største industrien på land. Antall bedrifter har økt med 104 i fra 2009 til 2012, mye takket være den eksplosive fremveksten av mikrobryggerier over hele landet. Av de 104 nye bedriftene tilhører 37 drikkevarebransjen.
Lavere produktivitetsvekst
Ivar Pettersen og Stine Evensen Sørbye la frem rapporten på vegne av NILF. De presiserte at matindustrien er mindre sårbar ovenfor konjunktursvingninger enn øvrig industri. Men de la vekt på utfordringene bransjen står overfor. I tillegg til økende import og fallende markedsandeler er det begrenset tilgang på fagarbeidere og produktiviteten kan og bør bli bedre. Matindustrien har ikke hatt den samme produktivitetsveksten som øvrig industri. Fra 1996 til 2013 har arbeidskraftproduktiviteten i industrien økt med 52,1 prosent i Norge. I matindustrien har økningen kun vært på 19,2 prosent i samme periode. Produktinnsats øker mer enn produksjonsvolum, slår rapporten fast. Det kanblant annet forklares med at bearbeidingsgraden øker.
Matindustrien bruker lite penger på forskning og utvikling, noe som også bekymrer forskerne. Mens industrien samlet brukte 5,1 prosent av sin verdiskaping på forskning og utvikling i 2012, brukte matindustrien bare 2,2 prosent i samme periode.
Krevende å effektivisere
Importen av matprodukter, primært fra EU-landene, øker årlig med rundt 8 prosent. Fra 2012 til 2013 var økningen på hele 10,5 prosent, og importverdien utgjorde da 31,9 milliarder kroner. Hjemmemarkedsandelen har sunket fra 90 til 80 prosent siden 1995.
Mens antall sysselsatte har økt i matindustrien de fem siste årene, har sysselsettingen i andre deler av industrien falt. Nå tror forskerne at det kommer nedskjæringer i industrien de neste årene. Ivar Pettersen frykter at kombinasjonen økt konkurranse fra utlandet og lave produktivitetstall kan ramme industrien hardt. Han etterlyste mer automatisering, men bemerket også at det å drive effektiv matproduksjon er mer krevende i Norge enn i andre land. Blant annet fordi man i Norge må utnytte hele slaktet til produkter som skal selges og forbrukes her i landet. I Europa er det mye mer vanlig at kjøttindustrien bruker de delene de har bruk for, og sender resten av skrotten til høyspesialiserte fabrikker, gjerne i andre land.
Kjøttbransjen og fiskeindustrien utgjør de største gruppene innen matindustrien, og står til sammen for 45 prosent av produksjonsverdien.
Les mer om matindustriens utfordringer i nese papirutgave av Handelsbladet.
