Nyheter
Matregler truer rettssikkerheten
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
I den årlige rapporten «Kjøttets tilstand» går fagsenteret Animalia gjennom status for norsk kjøttproduksjon. Men senteret tør også å ta opp de kontroversielle spørsmålene i kjøttbransjen. I fjor var det utspillet om at halal- og kosherslakting påfører dyrene lidelser og ikke er etisk akseptabelt, som vakte oppsikt. I år tar kjøttfagfolkene et oppgjør med uforståelige forskrifter som truer rettssikkerheten på matområdet.
- Borgerne kan straffes for at de ikke forstår regelverket, selv om matforvaltningen ikke har oppfylt sin veiledningsplikt, heter det i rapporten.
Det handler om EU-forordninger som også skal gjøres gjeldende i Norge. Det som ofte skjer da, er at Mattilsynet utarbeider et høringsutkast der forslaget til forskrift rett og slett sier at den og den forordningen skal gjøres gjeldende som norsk lov. Etter høringsrunden vedtas så forskriften, som i praksis er et EU-vedtak som er oversatt til alle de oÿsielle skriftspråkene i EU, men ikke til norsk.
EU-regelverket for mat - det vil blant annet si landbruk, fiske og næringsmiddelindustri - er svært omfattende. Animalia sier det så sterkt som at: «Omfanget, bruk av henvisningsteknikk og mangel på god nok informasjon fra Mattilsynet, gjør at det i praksis er uoverkommelig å holde seg oppdatert.»
Det norske landbruksbyråkratiet har en viss tradisjon for å gjøre ordninger og regler utilgjengelige, for ikke å si uforståelige. I rettssaken mellom Tine og Konkurransetilsynet, som pågår akkurat nå, har til og med dommer Knut Erik Strøm vist til at markedsordningen for melk ofte fremheves som en av de ordningene som er desidert vanskeligst tilgjengelig i det offentlige Norge.
Det blir ikke bedre når Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet får hjelp av EU til å gjøre regler og ordninger enda vanskeligere å forstå. Henvisningsteknikken «synes å være i konflikt med viktige prinsipper i forvaltningslovgivningen,» heter det i «Kjøttets tilstand».
En samlet bransje bør stille seg bak Animalias påpekning: Matindustrien i Norge fortjener forståelige og forutsigbare rammebetingelser. Hvis Mattilsynet tar en produsent i å gjøre feil og det viser seg at vedkommende ikke har forstått regelverket, for eksempel fordi det ikke er tilgjengelig på norsk, er det da produsenten eller Mattilsynet som bør skamme seg mest?
Regelverket for produksjon og behandling av mat er komplisert nok som det er, om ikke Mattilsynet skal gjøre det enda vanskeligere å finne frem.
