Nyheter
Måtte ut med 418 millioner
AKSJER OG KONTANTER: Norgesgruppen betalte 418 millioner kroner da den i fjor høst kjøpte Drageset-butikkene på Vestlandet.
Resten av oppgjøret ble betalt med aksjer i Norgesgruppen. Ifølge notene i årsrapporten til Norgesgruppen ble kjøpet av Drageset Holding gjort opp med 50 millioner kroner i kontanter og aksjer som i fjor høst var priset til 367,962 millioner kroner (80 000 av Norgesgruppens egne aksjer og 762 018 nyutstedte aksjer i forbindelse med kjøpet). Det er første gang Norgesgruppen omtaler kjøpesummen.
I tillegg til andre kostnader rundt oppkjøpet, betalte Norgesgruppen totalt 421,34 millioner for Drageset.
Som du kunne lese i Handelsbladet FK i uke 15, så er aksjene til Dragesetfamilien fordelt på tre forskjellige aksjeposter. Verdien av aksjene har steget siden oppgjøret, og nærmer seg nå 400 millioner kroner. Alt tyder på at salget har vært god butikk for familien fra Os utenfor Bergen.
2007 ble et rekordår for Norgesgruppen, både i omsetning og resultat. Med 42,6 milliarder kroner i konsernomsetning og et resultat før skatt på 1,56 milliarder kroner, strutter årsrapportens 108 sider av selvtillit og ambisjoner. I fjor omsatte Norgesgruppens egne butikker for 21,2 milliarder kroner, 46 prosent av samlet butikkomsetning. Resten kommer fra kjøpmannseide butikker. Både i dagligvare, servicehandel og engros er det lagt opp til vekst. Ifølge årsrapporten er målet at alle kjedene skal øke sine markedsandeler
Om Kiwi står det blant annet dette om 2008: «Skal videreutvikle sitt konsept og vil implementere by-sortiment, stor-Kiwi og søndagsbutikk». Det siste er trolig et grep for å utfordre Bunnpris, som har søndagen som av sine beste salgsdager.
I årsrapporten flagger Norgesgruppen nok en gang målet om at den ønsker 100 prosent distribusjon til dagligvarebutikkene. Det betyr at presset mot Tine og andre leverandører som har egen distribusjon vil øke.
