Matvarekjeden

Den jordbruksbaserte matvaresektoren i Norge har en total produksjonsverdi på mer enn 100 milliarder kroner, og utgjør om lag 21 % av industrien sin totale produksjonsverdi. Næringsmiddelindustrien er Norges nest største industrigrein.

Det er et skjebnefellesskap mellom alle aktører i denne verdikjeden; fra bonden til næringsmiddelindustrien, dagligvarebransjen og forbrukeren. De ulike aktørene i verdikjeden er innbyrdes avhengige av hverandre. Norsk landbruk er helt avhengig av en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet for å få avsetning for sine varer. På samme måte er mange arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri avhengig av et aktivt landbruk i hele landet. Mitt utgangspunkt er at råvarene skal foredles i nærheten av der de blir produsert. Jeg er sikker på at vi ikke ville hatt en norsk næringsmiddelindustri av samme omfang som i dag dersom denne i stor grad hadde basert seg på import av råvarer fra utlandet. Og til syvende og sist er vi er avhengige av at de norskproduserte produktene får tilgang i dagligvarehandelen. Det er derfor nødvendig å legge et helkjedeperspektiv til grunn ved utformingen av landbruks- og matpolitikken. Dagligvarehandelen er en viktig aktør for den videre utvikling av det norske landbruket.

Det er forbrukeren vi alle «lever» av, både landbruket, næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen. En rekke forbrukerundersøkelser er samstemte i forhold til hva den norske forbruker ønsker. Norske forbrukere ønsker trygge norske produkter av god kvalitet. De ønsker mangfold og mulighet til å velge. Og de ønsker ferske varer. Jo nærmere produksjonsstedet, jo større mulighet for helt ferske produkter. Trendanalyser viser en sterk økende interesse for matprodukter med en helsemessig profil og økologiske dyrkede varer.

En fersk undersøkelse fra nordiske konkurransemyndigheter viser at de andre nordiske landene har et bredere vareutvalg enn i Norge. Finland hadde i denne undersøkelsen nærmere halvannen gang flere produkter i hyllene enn Norge.

Landbruks- og matdepartementet har begynt et langsiktig arbeid for å bevisstgjøre store og særlig små forbrukere om forhold mellom mat, kvalitet, smak og opprinnelse. Vi er inspirert av franskmennenes arbeid i så måte. Spørsmål om «terroir», dvs at maten smaker av det området den produseres fra, vil også kunne få betydning i folks valg av mat fra spesielle områder. Rundt om i landet ser vi i dag mange småskalaprodusenter som baserer sin virksomhet på lokale råvarer. Antallet er økende. Slik produksjon blir en stadig viktigere del av norsk landbruk og møtes med økende interesse av forbrukerne. Det gleder meg når jeg i butikkhyllene finner eksempler på slike nyvinninger. Et annet tema er økologiske produkter. For å nå målene i Soria Moria-erklæringa om økt forbruk av økologiske produkter, er vi avhengig av at alle aktører spiller på lag. Ikke minst er vi avhengig av dagligvarekjedene som tilbydere. Derfor var det en milepel da vi nylig kunne markere at dagligvarekjedene i Norge for første gang har inngått et unikt samarbeid for å øke salget av økologisk mat. Satsingen «Naturlig bortskjemt mat» er et samarbeid mellom Ica Norge, NorgesGruppen, Coop, Rema 1000 og Helios.

Kjedene har fortalt meg at mange av de politiske målene for landbruksproduksjonen sammenfaller med de trendene som er i markedet i dag. Det bør derfor ligge an til en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Men vi ser at en økende maktkonsentrasjon på dagligvareleddet gjør det særlig krevende for små matprodusenter å oppnå effektiv distribusjon og markedstilgang. Dette er et område hvor jeg gjerne vil utfordre handelen. Vi ønsker oss for eksempel flere avtaler og konstruktivt samarbeid mellom handelen og Matmerk. Med den maktkonsentrasjonen vi har på dagligvareleddet i Norge i dag, følger også et samfunnsmessig ansvar. Jeg utfordrer gjerne norsk dagligvarebransje til å dele sine tanker om dette ansvaret.